§ 10-7. Refusjon av merverdiavgift når varer sendes ut igjen

Merverdiavgiftsloven·LOV-2009-06-19-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-7. Varer som gjenutføres eller er feildeklarert

(1) Den som ikke er avgiftssubjekt har rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved innførsel dersom
  1. varen gjenutføres i uforandret stand fordi varen er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt
  2. varen gjenutføres etter tollavgiftsloven § 7-2 første og annet ledd
  3. varen gjenutføres og kunne vært deklarert for prosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6 ved innførselen
  4. varen gjenutføres i andre tilfeller enn nevnt i bokstav a til c og det foreligger særlige grunner
(2) For varer som gjenutføres, jf. første ledd bokstav a til d, er det et vilkår for refusjon at varen gjenutføres innen ett år etter innførselen. Fristen kan i særlige tilfeller forlenges. Kravet om gjenutførsel kan frafalles dersom varen blir tilintetgjort under kontroll av eller etter avtale med tollmyndighetene mot at den som var ansvarlig for merverdiavgiften etter § 11-1 første ledd bærer kostnadene.
Kilde: Lovdata — Merverdiavgiftsloven § 10-7
Hva betyr dette?

Paragrafen gir en som ikke er avgiftssubjekt (altså ikke registrert for merverdiavgift) rett til å få tilbake avgift som ble betalt ved innførsel av en vare. Vilkåret er at varen sendes ut av landet igjen i samme stand som den kom.

Det er fire grunner som gir refusjon. Den første er at varen er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert slik som avtalt. Den andre er at tollavgift refunderes fordi varen gjenutføres. Den tredje er at varen kunne vært innført midlertidig uten avgift. Den fjerde er en oppsamlingsregel for andre tilfeller der det finnes særlige grunner.

De to midterste alternativene bygger på andre lover. Tollavgiftsloven § 7-2 åpner for refusjon av tollavgift når en vare sendes ut i uendret og ubrukt stand, for eksempel ved salg til bruk om bord i et fartøy. Vareførselsloven § 4-6 beskriver midlertidig innførsel: varen kommer inn for et bestemt formål, kan identifiseres og skal ut igjen innen ett år.

Andre ledd setter fristen: varen skal ut igjen innen et år etter innførselen. I særlige tilfeller kan fristen forlenges. Kravet om gjenutførsel kan også falle bort hvis varen i stedet ødelegges under tollmyndighetenes kontroll eller etter avtale med dem. Da må den som var ansvarlig for avgiften etter § 11-1 første ledd, dekke kostnadene.

Paragrafen henger sammen med flere naboer. Hvem som er ansvarlig for avgiften ved innførsel, følger av § 11-1 første ledd; der er hovedregelen at avgiftssubjektet beregner og betaler avgift ved innførsel, og at tollavgiftslovens regler gjelder når andre innfører. Paragraf 10-8 gir delvis refusjon når varer er leid eller lånt utenfra og senere sendes ut, mens § 10-1 gjelder utenlandske næringsdrivende og § 10-4 nødhjelpsaksjoner der varene føres ut innen to måneder.

Eksempel: en kjøper som ikke er avgiftssubjekt får levert en vare fra utlandet og betaler avgift ved innførselen. Varen viser seg å være feil vare og sendes tilbake til avsenderen. Da kan kjøperen kreve avgiften refundert, forutsatt at fristen holdes.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i merverdiavgiftsloven →
Gratis vurdering av din sak