§ 7-11. Godkjenning av landingsplass

Hovedregelen er at en landingsplass må være godkjent av luftfartsmyndigheten. Godkjenningen kalles teknisk og operativ. Den gjelder altså både selve anlegget og måten det drives på.

Departementet kan i forskrift frita enkelte landingsplasser fra kravet, for eksempel fordi trafikken er liten eller bruken er kortvarig. Luftfartsmyndigheten setter de vilkårene for godkjenningen som den mener trengs. Oppfyller anlegget ikke lenger kravene som til enhver tid gjelder, eller brytes vilkårene i vesentlig grad, kan godkjenningen trekkes tilbake.

Innehaveren av plassen har en aktiv plikt. Har noe skjedd som kan føre til at anlegget ikke lenger oppfyller kravene, må innehaveren melde fra til luftfartsmyndigheten straks han får vite om det. Er anlegget farlig å bruke, må innehaveren ta det ut av drift så langt det er nødvendig, uten å vente på myndighetens svar. Eksempel: innehaveren oppdager en alvorlig skade som gjør bruk uforsvarlig. Da må han stenge anlegget med en gang og melde fra, ikke vente på en avgjørelse.

Godkjenningen må ikke forveksles med konsesjon. § 7-7 sier at konsesjon gis for bestemt tid og på de vilkårene som er påkrevd, og § 7-9 lar konsesjonen tilbakekalles når vilkår, lover eller forskrifter overtres på vesentlig måte. Tilbakekallet av godkjenning i § 7-11 er bygget på samme tanke. § 7-8 gir staten rett til å innløse anlegget mot erstatning når konsesjonstiden for en landingsplass til allmenn bruk er ute. Videre følger reglene om planer over luftfartshindringer i §§ 7-12 til 7-15. § 7-10 er opphevet. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr, § 13a-5, viser til denne paragrafen.