§ 7-15. Overskridelse av hinderplan rundt landingsplass

Paragrafen sikrer at hinderplanen rundt en landingsplass faktisk blir fulgt. Planen setter grenser for hvor høyt man kan bygge og hva annet som kan reises eller plantes i området utenfor flyplassen. Vil noen gå utover disse grensene, må departementet si ja først. Et ja kan følge med krav, for eksempel at bygget bygges om eller får merking.

I praksis starter det hele når et hus, en mast eller en ledning ender opp høyere enn planen tillater uten at det er gitt tillatelse. Da skal luftfartsmyndigheten gi den ansvarlige en frist til å rette opp. Samme fremgangsmåte brukes når noen har fått tillatelse, men ikke følger kravene som ble satt. Retter vedkommende seg ikke innen fristen, kan myndigheten få arbeidet gjort med hjelp fra namsmyndigheten (den offentlige instansen som tvangsfullbyrder krav). Regningen går til den ansvarlige. Får ikke staten pengene sine dekket der, kan den kreve dem fra innehaveren av landingsplassen.

Planen har sitt grunnlag i § 7-12, der departementet kan kreve hinderplan for en landingsplass. Luftfartsmyndigheten lager forslaget sammen med kommunene (§ 7-13), og planen kunngjøres etter § 7-14. Paragraf 7-16 gjelder hindringer som sto der før planen trådte i kraft, og viser til reglene om frist og tvangsgjennomføring i denne paragrafen. Eiere som rammes av begrensningene, kan ha krav på erstatning etter § 7-17. Innehaveren av plassen skal etter § 7-19 passe på at begrensningene overholdes og varsle luftfartsmyndigheten om brudd. Paragraf 14-22 har overtredelse av §§ 7-12 til 7-15 og § 7-22 som tema.

Eksempel: En nabo setter opp en mast som er høyere enn planen tillater, uten å søke om samtykke. Luftfartsmyndigheten gir da en frist til å ta masten ned eller bygge den om. Overholdes ikke fristen, kan myndigheten sørge for arbeidet selv, og regningen sendes til naboen.