§ 7-8. Statens innløsning av landingsplass og erstatning

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101

Kort oppsummert

Staten kan ta over en landingsplass helt eller delvis, mot erstatning.
Det kan skje når konsesjonstiden er over, eller tidligere med ett års varsel.
Erstatningen bygger på prisen for et tilsvarende nytt anlegg, med fradrag for verdifall.
Tilbakekall etter § 7-9 er noe annet og krever brudd på vilkår.

Lovteksten ordrett

§ 7-8. Om innløsing m.v

Når konsesjonstiden for landingsplass til allmenn bruk er utløpt, har staten rett til helt eller delvis å innløse konsesjonshaverens anlegg med rettigheter og løst tilbehør mot erstatning etter skjønn. Erstatningen fastsettes til det som det ville koste å anskaffe et tilsvarende nytt anlegg, beregnet etter prisene på innløsningstiden og med fradrag for verdiforringelsen på grunn av elde, bruk, nedsatt anvendelighet eller lignende. For ting som ikke lenger kan skaffes, skal dog omsetningsverdien legges til grunn.

Innløsing kan foretas i konsesjonstiden med ett års varsel, når allmenne hensyn eller offentlige interesser gjør det nødvendig, og da mot erstatning etter vanlige ekspropriasjonsregler.

Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 7-8

Hva betyr dette?

Paragrafen gir staten adgang til å ta over en landingsplass som noen har drevet på konsesjon (offentlig tillatelse). Slik overtakelse kalles innløsing. Den gjelder anlegget, rettighetene som hører til det og løst tilbehør. Staten kan ta over alt eller bare deler. Eieren får erstatning, og beløpet fastsettes ved skjønn (en verdsettelse foretatt av andre enn partene selv).

Det finnes to veier til innløsning. Den første åpner seg når konsesjonstiden er over og landingsplassen er åpen for allmennheten. Den andre kan brukes mens konsesjonen fortsatt løper. Da må staten varsle ett år i forveien, og det må være nødvendig av hensyn til allmennheten eller offentlige interesser. Erstatningen følger da de vanlige reglene om ekspropriasjon (tvangsovertakelse av eiendom mot vederlag).

Etter utløpet av konsesjonstiden regnes erstatningen ut fra hva et tilsvarende nytt anlegg ville kostet på innløsningstidspunktet. Fra dette beløpet trekkes verdifall som skyldes alder, slitasje eller at anlegget er blitt mindre brukbart. Kan en gjenstand ikke lenger kjøpes, brukes salgsverdien (omsetningsverdien) i stedet.

Paragrafen må leses sammen med § 7-7, som gir konsesjon for en bestemt tid. Det er utløpet av denne tiden som åpner for den første formen for innløsning. Tilbakekall etter § 7-9 er en annen måte å avslutte en konsesjon på. Den forutsetter at konsesjonshaveren har brutt vilkår eller regler på en vesentlig måte. Innløsning krever ingen slik overtredelse. Kravet om konsesjon står i § 7-5, og § 7-6 sier når den kan gis. Paragrafen om statens innløsningsrett i § 8-5 viser tilbake hit.

Eksempel: En konsesjonshaver har drevet en landingsplass til allmenn bruk, og konsesjonstiden går ut. Staten kan da overta hele anlegget eller en del av det. Konsesjonshaveren får dekket det et nytt, tilsvarende anlegg ville koste, med fradrag for verdifallet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i luftfartsloven →