§ 7-13. Utarbeiding av plan over luftfartshindringer

Paragrafen beskriver saksgangen når departementet har bestemt at det skal lages en plan over luftfartshindringer etter § 7-12. Luftfartsmyndigheten lager først et forslag. Det skjer i samråd med berørte kommuner og fylkeskommunens planleggingsmyndigheter.

Forslaget skal deretter legges ut til ettersyn på et passende sted, slik at de som saken angår, kan se det. Loven viser til plan- og bygningsloven for hvordan utleggingen og kunngjøringen skal gjøres. Når saken er ferdigbehandlet, gir luftfartsmyndigheten en tilråding til departementet. Det er departementet som fastsetter planen. Myndigheten forbereder altså saken, men avgjør den ikke selv.

Innehaveren av landingsplassen kan trekkes inn i arbeidet. Luftfartsmyndigheten kan kreve at innehaveren skaffer opplysninger om materialet og gir annen hjelp som trengs. Departementet kan dessuten pålegge innehaveren å gjøre hele eller deler av det som ellers er luftfartsmyndighetens oppgave ved planforslaget og utleggingen. Et konstruert eksempel: Innehaveren har best oversikt over terrenget og eksisterende innretninger rundt plassen. Da kan departementet la innehaveren lage underlaget selv.

Paragrafen er ett ledd i en kjede. § 7-12 gir departementet adgang til å kreve planen. Etter § 7-14 legges planen ut og kunngjøres på samme måte som forslaget etter denne paragrafen, og departementet kan bestemme at den også kunngjøres på andre måter. Etter § 7-15 må ingen overskride det planen fastsetter uten samtykke fra departementet, og etter § 7-16 skal luftfartshindringer som allerede finnes og er i strid med planen, fjernes med mindre departementet gir tillatelse til å beholde dem. § 7-17 gir eiere rett til erstatning fra plassens innehaver når rådighetsinnskrenkninger gjør at eiendommen ikke kan utnyttes på en regningssvarende måte. Paragrafen er også nevnt i § 7-14.