§ 7-14. Kunngjøring og tinglysing av plan over luftfartshindringer

Paragrafen sier hvordan en vedtatt plan over luftfartshindringer gjøres kjent. Planen legges ut og kunngjøres etter samme fremgangsmåte som forslaget, jf. § 7-13. Departementet kan i tillegg bestemme at kunngjøringen skal skje på andre måter.

Departementet kan også kreve at planen tinglyses (føres inn i grunnboken) på eiendommene som antas å bli vesentlig berørt av begrensningene. Har noen krevd skjønn etter § 7-18, må tinglysing alltid kreves for de eiendommene skjønnsbegjæringen gjelder. Skjønn er en særskilt domstolsbehandling der erstatningen fastsettes. Utgiftene til kunngjøring og tinglysing bæres av innehaveren av plassen, ikke av grunneierne.

Et konstruert eksempel: Planen setter en høydegrense for en tomt nær landingsplassen. Eieren krever skjønn for å få erstatning. Da skal tinglysing kreves for akkurat denne tomten, og innehaveren av plassen betaler for det.

Sammenhengen med skjønnsreglene er viktig. Etter § 7-18 avgjøres erstatningssaker etter § 7-17 ved skjønn. Fristen for å kreve skjønn settes i planen og kan ikke være kortere enn to år fra kunngjøringen, så tidspunktet for kunngjøringen får betydning for eiernes rettigheter. § 7-17 gir eieren rett til erstatning fra innehaveren hvis begrensningene gjør at eiendommen ikke kan utnyttes på regningssvarende måte. Kunngjøringen bygger på § 7-13 om utarbeiding av forslaget og § 7-12 om planen. § 7-15 forbyr å overskride planen uten samtykke fra departementet, og § 7-16 gjelder fjerning av hindringer som allerede finnes. Bestemmelsen om gyldighetstid, § 7-21, viser tilbake til denne paragrafen.