§ 3-40. Statens erstatningsansvar ved feil i luftfartøyregisteret

Paragrafen gjør staten ansvarlig når feil eller svikt i luftfartøyregisteret gir noen et tap. Tapet må være uforskyldt, altså ikke noe den skadelidte selv har skapt. Erstatningen dekker flere situasjoner. Én er at noen har stolt på en attest eller et utskrift fra registeret, for eksempel en pantattest eller en slettelsesattest. En annen er at et dokument aldri ble registrert eller ble ført inn i dagboken for sent.

En tredje situasjon gjelder tilbakesending. Etter registreringen skal dokumentet sendes tilbake eller legges klart for henting. Skjer ikke det raskt nok, og senest innen fire uker etter at dokumentet kom inn i dagboken, kan staten bli ansvarlig. Fristen bygger på § 3-17. Der er kravet at dokumentet føres inn i luftfartøyregisteret innen to uker etter dagbokføringen, og sendes tilbake innen nye to uker.

De to siste situasjonene handler om rangering mellom rettigheter. Etter § 3-32 kan en rett som er innført feil eller for sent, bli forbigått av en senere registrert rett. Det skjer ved dom, når den som kom senere var i god tro og ville lidd uforskyldt tap om han måtte vike. Den som må tilbake, kan kreve erstatning av staten. Etter § 3-33 kan ikke en som mener seg å eie noe, overfor godtroende tredjemann gjøre gjeldende at hjemmelshaveren manglet rett til å inngå en registrert avtale. Det gjelder ikke når hjemmelen bygger på et dokument som er ugyldig på grunn av falsk, forfalskning, mindreårighet eller tvang. Er et slikt ugyldig dokument likevel registrert, og noen i god tro har fått dagbokført en rett i tillit til det, kan staten måtte betale.

Paragrafen hører til reglene om registeret og rettsvernet i kapittelet. Ved siden av ligger § 3-39 om pant i reservedeler og § 3-41, der departementet får myndighet til å gi forskrifter for å gjennomføre reglene i kapittelet. § 3-42 innleder avsnittet om utenlandske rettigheter i fly.