§ 12-10. Rapporteringsforordningen: melding av hendelser i luftfart

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 12-10. Gjennomføring av EU-forordning om rapportering av hendelser mv

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66gc (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 om rapportering, analysering og oppfølging av tilfeller innen sivil luftfart, endring av forordning (EU) nr. 996/2010 og opphevelse av direktiv 2003/42/EF, forordning (EF) nr. 1321/2007 og forordning (EF) nr. 1330/2007 som endret ved forordning (EU) 2018/1139 (rapporteringsforordningen)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Om forholdet mellom forordningens bestemmelser og andre norske lovregler gjelder det som fremgår av §§ 12-11 til 12-13.
Departementet kan gi forskrifter som utfyller rapporteringsforordningen eller som på andre måter er nødvendige for et velfungerende system for innsamling og bruk av opplysninger som kan forebygge luftfartsulykker.
Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 12-10
Hva betyr dette?

Paragrafen gjør EU-forordning 376/2014, som kalles rapporteringsforordningen, til en del av norsk lov. Forordningen handler om at hendelser i sivil luftfart skal meldes inn, analyseres og følges opp. Den gjelder med de justeringene som EØS-avtalen tilsier. Hvordan forordningen samspiller med andre norske regler, er løst i §§ 12-11 til 12-13.

Annet ledd lar departementet gi forskrifter som fyller ut forordningen. Departementet kan også gi andre forskrifter som trengs for at innsamlingen og bruken av opplysninger fungerer, når opplysningene kan forebygge luftfartsulykker.

Selve forordningsteksten står ikke i loven. Det norske innholdet ligger i de tre neste paragrafene. § 12-11 om taushetsplikt gjelder alle som arbeider for luftfartsmyndigheten. Den omfatter også alt som er innrapportert etter forordningens artikler 4 og 5, med unntak for blant annet tungtveiende offentlige hensyn og opplysninger som trengs for å forklare årsaken til en ulykke. § 12-12 forbyr bevisføring om opplysninger som luftfartsmyndigheten eller undersøkelsesmyndigheten har mottatt etter forordningen. § 12-13 sier at opplysninger en kompetent myndighet mottar etter forordningen, ikke kan brukes som grunnlag for å trekke tilbake personsertifikater eller ilegge overtredelsesgebyr etter § 13a-5. Vernet gjelder ikke hvis opplysningene viser klart at innehaveren ikke oppfyller medisinske krav eller ellers er klart uskikket.

Systemet har en parallell for ulykkesundersøkelser. § 12-6 gjør undersøkelsesforordningen (996/2010) gjeldende på tilsvarende måte, og §§ 12-7 til 12-9 regulerer forholdet til norske regler. Blant annet har undersøkelsesmyndigheten taushetsplikt, og personer som forklarer seg til den, er vernet mot sanksjoner fra arbeidsgiver.

Paragrafen er også nevnt i § 13a-5 om overtredelsesgebyr. Eksempel: En person med sertifikat melder fra om en hendelse gjennom rapporteringssystemet. Luftfartsmyndigheten har taushetsplikt om meldingen, opplysningene kan ikke føres som bevis, og meldingen kan ikke i seg selv gi grunnlag for å trekke sertifikatet, med mindre den klart viser at vedkommende er uskikket.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i luftfartsloven →
Gratis vurdering av din sak