§ 12-13. Sertifikatvern mot sanksjoner etter hendelsesrapportering

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101

Kort oppsummert

Rapporterte hendelsesopplysninger kan ikke brukes til å trekke tilbake personsertifikater eller ilegge overtredelsesgebyr.
Unntak gjelder når opplysningene klart viser at innehaveren ikke oppfyller medisinske krav eller åpenbart er uskikket.
Det norske vernet går foran forordningens artikkel 16 når det er sterkere.
Paragrafen hører sammen med §§ 12-9 til 12-12 og gebyrreglene i § 13 a-5.

Lovteksten ordrett

§ 12-13. Forbud mot tilbakekall av sertifikater

Opplysninger som en kompetent myndighet som nevnt i rapporteringsforordningen artikkel 6 nr. 3 mottar i medhold av rapporteringsforordningen, kan ikke brukes som grunnlag for tilbakekall av personsertifikater som er utstedt av den kompetente myndigheten. På samme måte kan opplysningene heller ikke brukes som grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr med hjemmel i § 13 a-5.

Første ledd gjelder ikke dersom de aktuelle opplysningene gjør det klart at den som innehar sertifikatet, ikke oppfyller fastsatte medisinske krav eller av andre grunner er klart uskikket til å inneha sertifikatet.

Første og annet ledd går foran bestemmelsene i rapporteringsforordningen artikkel 16 i den grad de gir et sterkere vern mot tilbakekall av sertifikater enn forordningen.

Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 12-13

Hva betyr dette?

Paragrafen beskytter personer med sertifikat, for eksempel flygere, mot at en hendelsesrapport slår tilbake på dem. Når en flymyndighet får opplysninger gjennom det europeiske rapporteringssystemet (rapporteringsforordningen), kan den ikke bruke dem til å trekke tilbake sertifikatet til vedkommende. Samme sperre gjelder pengesanksjoner: opplysningene kan heller ikke danne grunnlag for et overtredelsesgebyr (en økonomisk reaksjon fra tilsynet) etter § 13 a-5.

Vernet har en unntaksregel. Viser opplysningene klart at innehaveren ikke tilfredsstiller helsekravene, eller at personen av andre grunner åpenbart er uskikket, gjelder ikke sperren. Eksempel: En flyger melder selv fra om en hendelse. Rapporten alene kan ikke føre til at sertifikatet trekkes. Avslører den derimot tydelig at flygeren ikke lenger møter de medisinske kravene, kan myndigheten bruke opplysningene.

Paragrafen har også en forrangsregel. Der norsk rett gir sterkere vern mot tilbakekall enn forordningens egen artikkel 16, er det den norske regelen som gjelder. Forordningen er dermed ikke det siste ordet når det gjelder å skjerme dem som rapporterer.

Paragrafen henger tett sammen med naboene. § 12-10 gjør forordningen til norsk lov og viser til §§ 12-11 til 12-13 for forholdet til andre norske regler. § 12-11 legger taushetsplikt på de ansatte hos luftfartsmyndigheten, og § 12-12 forbyr at rapporterte opplysninger føres som bevis. § 12-9 gir personer som forklarer seg til undersøkelsesmyndigheten vern mot sanksjoner fra arbeidsgiver. Denne paragrafen dekker den delen som gjelder sertifikater og gebyr.

Gebyrbestemmelsen i § 13 a-5 er den paragrafen som her settes til side. Den lar luftfartsmyndigheten ilegge gebyr for brudd på mange av lovens regler, blant annet § 12-9 og bruk av opplysninger i strid med §§ 12-10 eller 12-11. Fysiske personer kan bare få gebyr ved forsett eller uaktsomhet. Ved vurderingen skal myndigheten blant annet ta hensyn til om et gebyr kan skape frykt for å gi opplysninger til ulykkesforebyggende arbeid. Gebyret forfaller to måneder etter vedtaket, retten kan prøve alle sider av saken, og adgangen til å ilegge det foreldes etter fem år.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i luftfartsloven →