§ 28. Kjønnsbalanse i offentlige utvalg og styrer
- Offentlige organer må sørge for kjønnsbalanse i utvalg, styrer, råd og nemnder etter en skala som følger antall medlemmer.
- Kravet gjelder også varamedlemmer.
- Departementet kan gi dispensasjon når det ikke finnes nok kvalifiserte kandidater av begge kjønn.
- Utvalg med bare direkte valgte medlemmer er unntatt, og kommuneloven gjelder for folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner.
§ 28. Kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv
- Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
- Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.
- Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
- Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire.
- Har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst.
Paragrafen krever kjønnsbalanse når et offentlig organ setter sammen et utvalg, styre, råd, nemnd eller delegasjon. Kravet er tallfestet og øker med størrelsen. Er gruppen liten, med to eller tre medlemmer, må begge kjønn være med. Med fire eller fem medlemmer må hvert kjønn ha minst to. Ved seks til åtte kreves minst tre fra hvert kjønn, og ved ni minst fire. Er gruppen større enn det, må hvert kjønn utgjøre minst 40 prosent.
Kravet gjelder også når varamedlemmer oppnevnes eller velges. Organet kan altså ikke nøye seg med å sørge for at de faste medlemmene fordeler seg riktig.
Det finnes en sikkerhetsventil. Departementet kan gi dispensasjon (unntak) hvis det ikke har vært mulig å finne nok kvalifiserte personer av begge kjønn. Ordlyden peker på at organet først må ha forsøkt å finne kandidater, og at det er mangelen på kvalifiserte kandidater som gir grunnlag for unntak.
Kravet i første ledd gjelder ikke utvalg som loven sier bare skal settes sammen av medlemmer fra direkte valgte forsamlinger. For utvalg som velges av folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner, er det kommuneloven som gjelder, ikke denne paragrafen. Kongen skal dessuten gi forskrift om håndheving og rapportering, og kan gi ytterligere regler. Håndhevingen er altså overlatt til forskrift og ikke regulert i selve paragrafen.
Paragrafen hører til kapittel 4 om aktivt likestillingsarbeid. Her handler det om hvordan organer settes sammen. § 24 legger en bredere plikt på offentlige myndigheter til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling, og § 26 pålegger arbeidsgivere en tilsvarende plikt. Naboparagrafen § 27 gjelder innholdet i læremidler og undervisning.
Eksempel: Et offentlig organ skal velge et utvalg og finner ikke nok kvalifiserte kandidater av det ene kjønnet, selv etter å ha lett. Organet kan da be departementet om dispensasjon. Når organet senere velger varamedlemmer til det samme utvalget, må det også passe på kjønnsfordelingen der.