§ 4-6. Klagerett til Medietilsynet over vedtak om videresending

Paragrafen gir en klageadgang for vedtak om videresending av kringkasting i kabelnett. Klageretten tilhører abonnentene, kabeleieren og den som disponerer kabelnettet. De kan bringe vedtaket inn for Medietilsynet, også når det gjelder valg av kringkastingssendinger. Klageretten gjelder vedtak om videresending etter kapittel 4, ikke vedtak i andre deler av loven.

Klageinstansen er Medietilsynet. Klagen kan gjelde vedtak «etter bestemmelsene i dette kapittel»; valg av sendinger (§ 4-4) er nevnt som ett eksempel.

Andre ledd gjør Medietilsynets pålegg og vedtak bindende for partene, som må følge dem.

Frister for å klage, grensene for klageretten, klageorgan og saksbehandlingen i klagesaker fastsettes av Kongen i forskrift. Loven gir altså selve klageretten, mens de praktiske reglene ligger i forskriften. Loven sier ikke selv hvor lang klagefristen er.

Kapittel 4 har flere andre regler om videresending. § 4-2 lar lovlig kringkasting formidles uten særskilt konsesjon, § 4-3 lar Kongen pålegge formidling av visse sendinger, og § 4-4 gir abonnentene et valg. § 4-5 lar Medietilsynet gi pålegg om å hindre tilgang til visse utenlandske fjernsynskanaler for en tid, og § 4-7 lar tilsynet gi pålegg mot ulovlig markedsføring av pengespill. § 4-8 krever samtykke fra tjenestetilbyderen ved overliggende kommersielle innslag. Små kabelnett med 25 bygninger og/eller 100 husstander faller utenfor kapittelet (§ 4-1), og § 4-1a gir tilbydere fra andre EØS-stater rett til å formidle fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester til Norge.

Konstruert eksempel: En abonnent er uenig i et vedtak om hvilke sendinger som videresendes i kabelnettet. Abonnenten kan klage til Medietilsynet. Når Medietilsynet har avgjort saken, må partene følge avgjørelsen.