§ 4-7. Pålegg mot ulovlig markedsføring av pengespill i fjernsyn

Kringkastingsloven·LOV-1992-12-04-127
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-7. Pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til ulovlig markedsføring av pengespill mv

Medietilsynet kan gi pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester som er i strid med pengespilloven § 6 andre ledd bokstav a. Det kan gis pålegg overfor den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester der slik markedsføring inngår. Vedtaket skal nærmere angi hvilken markedsføring som omfattes av pålegget, og hvilke fjernsynskanaler eller audiovisuelle bestillingstjenester pålegget gjelder.
Før det gis pålegg etter første ledd, skal Medietilsynet vurdere om hensynene som taler for at pålegg gis, veier tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Pålegg skal ikke gis når Medietilsynet finner at det vil være uforholdsmessig.
Medietilsynet skal før det gis pålegg innhente en rådgivende uttalelse fra Lotteritilsynet, der det vurderes om nærmere angitt markedsføring som formidles i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester er i strid med noen av bestemmelsene nevnt i første ledd første punktum.
Kongen kan gi forskrift om pålegg etter første ledd, blant annet om saksbehandlingen i saker om pålegg.
Kilde: Lovdata — Kringkastingsloven § 4-7
Hva betyr dette?

Paragrafen gir Medietilsynet myndighet til å stenge for eller gjøre det vanskeligere å nå pengespillreklame som er ulovlig etter pengespilloven. Det gjelder markedsføring i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester (tjenester der seeren selv velger hva som vises).

Henvisningen gjelder første bokstav i andre ledd i pengespilloven § 6. Den forbyr markedsføring av pengespill som loven ikke tillater. Pengespilloven § 6 sier også at markedsføring ikke skal gå lenger enn det som trengs for å informere om tilbudet og lede spilleinteressen mot ansvarlige og trygge tilbud. Pengespilloven § 6 forbyr dessuten markedsføring rettet mot mindreårige og mot dem som har reservert seg.

Pålegget kan rettes mot den som eier eller styrer nett som formidler kanalene eller tjenestene der reklamen inngår. Vedtaket må vise hvilken markedsføring det gjelder, og hvilke fjernsynskanaler eller bestillingstjenester det omfatter.

Andre ledd stiller et krav om forholdsmessighet. Før pålegg gis, må Medietilsynet veie hensynene som taler for pålegget mot ulempene det gir. Er pålegget uforholdsmessig, skal det ikke gis.

Tredje ledd krever at Medietilsynet først får en rådgivende uttalelse fra Lotteritilsynet. Uttalelsen skal vurdere om den konkrete markedsføringen i fjernsyn eller bestillingstjenester bryter reglene loven viser til. Uttalelsen er rådgivende, ikke bindende.

Kongen kan gi forskrift om slike pålegg, blant annet om saksbehandlingen. Paragrafen ligger ved siden av § 4-5, som gir Medietilsynet adgang til pålegg mot visse utenlandske fjernsynskanaler, og § 4-6, som gir klagerett til Medietilsynet på vedtak om videresending. § 4-8 krever samtykke fra tjenestetilbyderen ved overliggende kommersielle innslag. Små kabelnett (25 bygninger og/eller 100 husstander) faller utenfor kapittelet etter § 4-1.

Konstruert eksempel: Medietilsynet mener at en fjernsynskanal som formidles i et nett, viser reklame for et pengespill som ikke er tillatt. Tilsynet innhenter uttalelse fra Lotteritilsynet og vurderer at et pålegg ikke er uforholdsmessig. Da kan det gi pålegg til den som styrer nettet, og vedtaket må vise hvilken reklame og hvilken kanal det gjelder.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i kringkastingsloven →
Gratis vurdering av din sak