§ 4-5. Pålegg mot utenlandske fjernsynskanaler med skadelig eller ulovlig innhold

Kringkastingsloven·LOV-1992-12-04-127

Kort oppsummert

Medietilsynet kan for en tid hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til visse utenlandske fjernsynskanaler.
Fire grunner gir hjemmel, blant annet hatefulle ytringer og omgåelse av norske regler.
Pålegget rettes mot den som eier eller styrer nettet som formidler kanalene.
Medietilsynet kan også forby salg og markedsføring av innretninger som gir tilgang til slikt innhold.

Lovteksten ordrett

§ 4-5. Pålegg om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgang til skadelig eller ulovlig innhold mv

Medietilsynet kan gi pålegg om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til utenlandske fjernsynskanaler som:

sender reklame i strid med norsk lov
sender innhold som kan være skadelig eller alvorlig skadelig for mindreårige, med mindre det ved valg av sendetid eller ved egnede tekniske tiltak har blitt sørget for at mindreårige beskyttes mot slikt innhold
sender program som norsk rett har funnet stridende mot straffeloven § 185
er etablert i en annen EØS-stat for å omgå bestemmelser som ellers ville fått anvendelse dersom fjernsynsselskapet hadde vært etablert i Norge.

Første ledd bokstav a gjelder ikke for fjernsynskanaler som tilbys av tjenestetilbydere som er etablert i andre EØS-stater eller stater som har ratifisert Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene. Bestemmelsen gjelder likevel for fjernsynskanaler som tilbys av tjenestetilbydere som er etablert utenfor EØS-området og som har ratifisert Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene dersom kanalen sender reklame som er særskilt og jevnlig rettet mot norske seere.

Pålegg etter første ledd kan gis overfor den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsynskanaler som nevnt i første ledd. Det skal følge av vedtaket hvilke fjernsynskanaler pålegget gjelder, og ved behov hvilket innhold som nærmere omfattes av pålegget.

Medietilsynet kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om forbud mot salg, utleie eller markedsføring av innretninger eller tjenester som i det vesentlige har som formål å gi tilgang til fjernsynskanaler eller innhold som nevnt i første ledd bokstav c eller d.

Kongen gir forskrift om prosedyrer mv. i forbindelse med pålegg etter første ledd og forbud etter fjerde ledd.

Kilde: Lovdata — Kringkastingsloven § 4-5

Hva betyr dette?

Paragrafen lar Medietilsynet gripe inn mot utenlandske fjernsynskanaler som når norske seere. Tilsynet kan for en tid stenge for eller vanskeliggjøre seernes tilgang til slike kanaler.

Loven nevner fire grunner. To av dem er at norsk rett har kommet til at et program fra kanalen strider mot straffeloven § 185, og at kanalen har lagt virksomheten til en annen EØS-stat for å komme utenom regler som ellers ville gjelde i Norge. De to andre gjelder reklame i strid med norsk lov og innhold som kan skade mindreårige, med mindre mindreårige er beskyttet gjennom sendetid eller tekniske tiltak. Straffeloven § 185 gjelder hatefulle ytringer. Den rammer den som offentlig kommer med en diskriminerende eller hatefull ytring, for eksempel ved å true eller forhåne noen på grunn av hudfarge, religion eller seksuell orientering.

Andre ledd begrenser reklamegrunnen. Den gjelder ikke kanaler fra tilbydere med base i andre EØS-stater, eller i stater som har sluttet seg til Europarådets fjernsynskonvensjon (konvensjonen om fjernsyn over landegrensene). Tilbydere etablert utenfor EØS som har sluttet seg til konvensjonen, rammes likevel hvis kanalen sender reklame som særskilt og jevnlig er rettet mot norske seere.

Pålegget kan rettes mot den som eier eller styrer nett som formidler kanalene. Vedtaket skal vise hvilke kanaler det gjelder, og om nødvendig hvilket innhold som er omfattet.

Fjerde ledd gir Medietilsynet flere verktøy. Tilsynet kan gi forskrift eller enkeltvedtak som forbyr salg, utleie eller markedsføring av innretninger og tjenester som først og fremst skal gi tilgang til innhold i strid med straffeloven § 185 eller til kanaler etablert for å omgå norske regler. Kongen gir forskrift om prosedyrer for pålegg og forbud.

Blant naboene gir § 4-1a tilbydere etablert i andre EØS-stater rett til å formidle fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester til Norge. § 4-7 gir Medietilsynet et eget pålegg mot ulovlig markedsføring av pengespill. § 4-6 gir abonnenter og kabeleiere klagerett til Medietilsynet på vedtak om videresending, og § 10-1 om straff viser til paragrafen her.

Konstruert eksempel: Medietilsynet mener en utenlandsk fjernsynskanal har lagt virksomheten til en annen EØS-stat for å komme utenom norske regler. Tilsynet kan da gi pålegg til nettet som formidler kanalen. Vedtaket må si hvilken kanal pålegget gjelder.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i kringkastingsloven →