§ 4-4. Abonnentenes valg av sendinger i kabelnettet

Paragrafen gir abonnentene i et kabelnett innflytelse over hva som videresendes. De kan bestemme hvilke kringkastingssendinger nettet skal føre i tillegg til dem som må formidles etter § 4-3.

Formidlingspliktige sendinger er dem som følger av reglene etter § 4-3. Der kan Kongen bestemme at visse sendinger må formidles. Slike regler skal være åpne for innsyn og forholdsmessige, og Medietilsynet kan i særlige tilfeller redusere antallet sendinger som omfattes. Abonnentenes valg kommer dermed på toppen av plikten.

Andre ledd pålegger kabeleieren, eller den som styrer kabelnettet, å informere abonnentene. Informasjonen skal gjelde hvilke sendinger som er tilgjengelige, og hvilke vilkår som gjelder for å motta og videreformidle dem. Plikten støtter opp om valgretten i første ledd.

Kongen kan gi forskrift om framgangsmåten ved valg av sendinger.

Vedtak om valg av kringkastingssendinger kan påklages til Medietilsynet av abonnenter, kabeleier eller den som disponerer nettet. Det følger av § 4-6, som uttrykkelig nevner valg av sendinger. Kapittel 4 gjelder ikke for små kabelnett med 25 bygninger og/eller 100 husstander (§ 4-1), og reglene i kapitlet gjelder dermed ikke der. Blant nabobestemmelsene lar § 4-2 lovlig kringkasting formidles uten særskilt konsesjon, og § 4-1a gir tilbydere fra andre EØS-stater rett til å formidle fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester til Norge. § 4-5 og § 4-7 gir Medietilsynet adgang til å gi pålegg, og § 4-8 krever samtykke fra tjenestetilbyderen ved overliggende kommersielle innslag.

Konstruert eksempel: En sending er formidlingspliktig, og abonnentene ønsker i tillegg en annen sending. Den første må formidles uansett, mens abonnentene kan bestemme at den andre også skal videresendes.