§ 2-1. Konsesjon og registrering for kringkasting

Kringkastingsloven·LOV-1992-12-04-127

Kort oppsummert

NRK kan sende uten konsesjon, mens andre trenger tidsavgrenset konsesjon for å drive kringkasting.
Kringkastere uten konsesjon og tilbydere av bestillingstjenester må registreres hos Medietilsynet.
Departementet gir konsesjon og kan sette vilkår, blant annet vederlag for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting.
Senderanlegg har egen konsesjonsplikt etter § 2-2.

Lovteksten ordrett

§ 2-1. Konsesjonsplikt, konsesjonsmyndighet, registreringsplikt m v

Norsk rikskringkasting har rett til å drive kringkasting. Andre enn Norsk rikskringkasting må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting som formidles via senderanlegg som er konsesjonspliktige etter § 2-2. Konsesjon skal være tidsavgrenset.

Departementet gir konsesjon til drift av kringkasting og lokalkringkasting. Det kan settes vilkår for konsesjon, herunder at det for konsesjon til drift av riksdekkende reklamefinansiert kringkasting skal betales vederlag. Kongen kan gi forskrifter om konsesjonstildelingen og om konsesjonsvilkår, herunder om bruk og bortfall av konsesjon, om konsesjonsområder og eierskapsbegrensninger og om fastsetting og innkreving av vederlag som nevnt i annet punktum. Kongen kan i forskrift gi regler for når en kringkaster skal følge norske kringkastingsregler. Kongen kan også gi forskrifter for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser.

For drift av kringkastings- eller lokalkringkastingsvirksomhet som ikke er konsesjonspliktig etter første ledd, kreves det at kringkasteren er registrert hos Medietilsynet. For drift av audiovisuelle bestillingstjenester kreves det at tjenestetilbyderen er registrert hos Medietilsynet. Kongen kan gi forskrift om registreringsplikten.

Medietilsynet er forvaltningsorgan for kringkasting og lokalkringkasting m.v. Departementet fastsetter nærmere regler om Medietilsynets oppgaver.

Utsending av enkle meldinger krever ikke konsesjon.

Kilde: Lovdata — Kringkastingsloven § 2-1

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvem som kan sende. Norsk rikskringkasting (NRK) kan drive kringkasting uten konsesjon. Alle andre må ha konsesjon (tillatelse fra staten) hvis sendingene går via senderanlegg som selv krever konsesjon. Konsesjonen skal være tidsavgrenset, det vil si at den gjelder for en bestemt periode.

Departementet gir konsesjonene. Det kan stille vilkår, og for riksdekkende kringkasting som finansieres med reklame kan det kreve at det betales vederlag (en avgift for å få konsesjonen). Kongen kan gi forskrifter om hvordan konsesjoner tildeles, hva vilkårene kan være, når de faller bort, hvilke områder de gjelder for, og om grenser for eierskap. Kongen kan også bestemme når en kringkaster må følge norske regler, og gi forskrifter som trengs for at Norge skal holde sine internasjonale forpliktelser.

Der konsesjon ikke kreves, trer en registreringsplikt inn. Kringkastere som ikke trenger konsesjon, må være registrert hos Medietilsynet. Det samme gjelder tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester. Kongen kan gi forskrift om registreringen.

Medietilsynet er det statlige organet som forvalter reglene om kringkasting og lokalkringkasting, og departementet fastsetter nærmere regler om hva tilsynet skal gjøre. Å sende enkle meldinger krever ikke konsesjon.

Paragrafen henger tett sammen med § 2-2. Den krever en egen konsesjon fra departementet, eller den departementet utpeker, for å sette opp eller drive trådløse senderanlegg på bakken til kringkasting. Konsesjonen gis sammen med tildelingen av frekvenskapasitet etter ekomloven. Det er altså to lag: senderanlegget og selve kringkastingen. Nabobestemmelsene i kapittel 2 handler om forholdene rundt sendingene. Ett eksempel er at kringkastere må oppbevare opptak av program i minst to måneder etter sending (§ 2-5). Et annet er at Kongen kan gi regler om elektroniske programguider (§ 2-10). Flere paragrafer viser tilbake hit: § 2-14 om klageinstans, § 10-1 om straff, § 10-3 om overtredelsesgebyr og § 10-5 om inndragning av konsesjon.

Eksempel: Et selskap vil drive lokalkringkasting via egne trådløse senderanlegg. Det trenger da konsesjon for kringkastingen etter § 2-1 og en konsesjon for selve anleggene etter § 2-2. Et annet selskap tilbyr bare en audiovisuell bestillingstjeneste over nettet. Det trenger ikke konsesjon etter § 2-1, men må være registrert hos Medietilsynet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i kringkastingsloven →