§ 10-5. Reklameforbud og inndragning av konsesjon

Første ledd gir Medietilsynet en reaksjon som rammer selskapets mulighet til å sende reklame. Har noen som opptrådte for en kringkaster brutt reglene i kapittel 3, eller en forskrift til dem, kan Medietilsynet nekte selskapet å ha reklame i sendingene for en begrenset tid.

Andre ledd gjelder konsesjonen selv. Ved grove eller gjentatte brudd på loven, eller på regler og vilkår gitt med hjemmel i den, kan Medietilsynet ta konsesjonen tilbake. Det forutsetter at bruddene er begått av noen som handlet for en person eller et foretak med konsesjon etter § 2-1 eller § 2-2. Konsesjonen kan også trekkes tilbake for en begrenset periode. Forskjellen fra første ledd er verdt å merke seg. Første ledd rammer ethvert brudd på kapittel 3, mens andre ledd krever grove eller gjentatte brudd, men gjelder hele loven.

Konsesjon er et vilkår for å drive kringkasting for andre enn NRK, og den skal være tidsavgrenset etter § 2-1. Departementet gir konsesjonene. Konsesjon etter § 2-2 gjelder trådløse senderanlegg på bakken og gis av departementet eller den departementet bestemmer. Inndragning etter denne paragrafen kan derfor ramme både selve kringkastingsvirksomheten og senderanleggene.

Paragrafen ender med en fullmakt: Kongen kan gi nærmere regler om vedtak om reklameforbud og inndragning av konsesjon. Brudd på kapittel 3 er dekket både av gebyrbestemmelsen i § 10-3 og av reklameforbudet her. Straff (§ 10-1) og advarsel (§ 10-2) er andre mulige svar på brudd, og tvangsmulkt (§ 10-4) brukes for å få en plikt oppfylt.

Eksempel: En medarbeider i en kringkaster bryter en av reglene i kapittel 3 på vegne av selskapet. Medietilsynet kan forby selskapet å sende reklame for en periode. Bryter noen som handler for konsesjonshaveren gjentatte ganger eller grovt mot loven, kan konsesjonen inndras, også bare for en tid.