§ 148. Habilitet: hvem kan ikke dømme i konkurs- og gjeldsforhandlingssaker

Paragrafen sier hvem som ikke kan dømme i saker etter konkursloven. Skyldneren selv kan ikke være dommer i saken. Det samme gjelder personer som står skyldneren nær på de måtene domstolloven nevner. Slik inhabilitet (at noen er uegnet til å ta avgjørelsen) gjelder både i saker om gjeldsforhandling og i konkurs.

Det finnes også en bred bestemmelse. En dommer er inhabil når andre forhold svekker tilliten til at vedkommende er uhildet. Krever skyldneren eller en fordringshaver at dommeren viker sete, er dette nevnt som et tilfelle der spørsmålet særlig oppstår. Under rettstvister i bobehandlingen er dommeren inhabil i samme grad som i vanlige sivile saker.

Reglene gjelder flere enn dommerne. Rettsvitner, protokollførere og stevnevitner har egne regler i domstolloven, men de blir ikke inhabile i større grad enn dommerne etter denne paragrafen. Det samme gjelder de som utfører forsegling og registrering for tingretten. Flere andre regler i domstolloven om følgene av inhabilitet gjelder også i disse sakene.

Habilitetsreglene henger sammen med reglene om hvem som skal behandle sakene. Etter § 149 gjelder store deler av tvisteloven tilsvarende for saksbehandlingen så langt de passer. Paragraf 150 sier når tingrettens avgjørelser er kjennelser, og § 151 lar retten bestemme om en avgjørelse skal legges til grunn for den videre behandlingen før den er rettskraftig. Ankefristen er som hovedregel en måned, jf. § 153. Er en sak avvist på grunn av uforsettlige feil og fremsatt på ny innen tre uker etter at kjennelsen er forkynt, regnes rettsfølgene fra den første begjæringen (§ 147).