§ 145. Hva tingretten avgjør i konkurs og gjeldsforhandling

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 145. Tingrettens saklige kompetanse

Det hører under tingretten å avgjøre:
  1. spørsmål om åpning og innstilling av gjeldsforhandling og andre spørsmål om gjeldsforhandling som loven har lagt til den;
  2. alle spørsmål som gjelder åpning og gjennomføring av akkordforhandling og konkurs.

Det hører under den tingrett som har behandlet begjæring etter nr. 1 eller 2 å avgjøre:

  1. tvist om hvorvidt anmeldt masse- eller konkursfordring skal godkjennes, og om dens størrelse og prioritet;
  2. tvist om hvorvidt en fordring vedrører en gjeldsforhandling, forutsatt at gjeldsnemnda har samtykket i at tingretten avgjør tvisten.
Tingretten kan dessuten avgjøre spørsmål om omstøtelse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol. Dette gjelder selv om boets motpart har alminnelig verneting i utlandet.
Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, kan med tingrettens samtykke avtale at en tvist som nevnt i første ledd nr 3 skal avgjøres ved søksmål for en annen domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler, eller ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154 tilsvarende. For øvrig kan annet verneting ikke avtales i de tilfeller som nevnt i første ledd.
Andre krav mot et konkursbo kan bringes inn for tingretten etter reglene i denne lov når de ikke etter ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler.
Kilde: Lovdata — Konkursloven § 145
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva tingretten skal avgjøre i gjeldsforhandling, akkordforhandling og konkurs (saklig kompetanse). Tingretten avgjør spørsmål om å åpne og stanse gjeldsforhandling og alt som gjelder å åpne og gjennomføre akkord og konkurs. Den har også kompetanse til tvister som springer ut av dette.

Tingretten som har behandlet begjæringen, avgjør også tvister om en anmeldt fordring skal godkjennes og hvor stor og hvor høyt prioritert den er. Gjelder tvisten om en fordring hører inn under gjeldsforhandlingen, kreves det at gjeldsnemnda har sagt ja til at tingretten tar den. Omstøtelse (at en disposisjon omgjøres til fordel for boet) kan tingretten avgjøre hvis ikke en ufravikelig vernetingsregel legger saken til en annen domstol. Det gjelder selv om motparten har alminnelig verneting i utlandet. Med tingrettens samtykke kan bostyreren (eller bostyret, når det er kreditorutvalg) avtale at en slik tvist føres for en annen kompetent domstol eller avgjøres ved voldgift. Da gjelder § 154 tilsvarende. Etter § 154 kan en tvist behandles ved allmennprosess hvis retten samtykker og det er mest hensiktsmessig, og rettens beslutninger om dette kan ikke ankes. Ellers kan annet verneting ikke avtales. Andre krav mot boet kan også gå til tingretten når ingen annen domstol har enerett. Skyldnerens krav etter § 76 er et erstatningskrav mot den som urettmessig har fremsatt en konkursbegjæring. Skyldneren kan bringe det inn for tingretten eller reise ordinært søksmål.

Paragrafen hører til fellesdelen for gjeldsforhandling og konkurs. Hvilken tingrett som skal behandle saken, avgjøres av § 146. Tingrettens avgjørelser er kjennelser når loven sier det, eller når de avgjør en rettstvist som ikke skal avgjøres ved dom, ifølge § 150. Ankefristen etter § 153 er som hovedregel en måned. § 155 om skyldnerens voldgiftsavtaler viser tilbake hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i konkursloven →
Gratis vurdering av din sak