§ 153. Ankefrister i gjeldsforhandling og konkurs

Paragrafen setter fristene for å anke avgjørelser i gjeldsforhandling og konkurs. Hovedregelen er en måned. Loven viser selv til bestemmelser som har andre frister. Et eksempel er § 4: en kjennelse som avslår begjæringen om åpning av gjeldsforhandling, kan ankes innen tre dager, mens en kjennelse som tar begjæringen til følge, ikke kan ankes.

Fristen løper vanligvis fra dagen avgjørelsen ble tatt, når den ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende. Skal den meddeles, regnes fristen fra dagen meddelelsen ble sendt. For utlodninger (fordeling av boets penger) regnes fristen alltid fra utlodningsdagen. Kjennelser om stadfestelse av akkord (§ 52) er et eget tilfelle: fristen regnes fra avsigelsen, altså dagen kjennelsen ble avsagt. Skyldneren og enhver fordringshaver som blir bundet av akkorden, kan anke en slik kjennelse.

Paragrafen setter også en sperre. Når stadfestelse av en tvangsakkord eller en sluttutlodning er rettskraftig, kan ingen få oppfriskning (ny sjanse etter oversittet frist) for forsømmelser under bobehandlingen. Saken kan heller ikke gjenåpnes. Eksempel: får en skyldner avslått begjæringen om gjeldsforhandling, har skyldneren tre dager til å anke etter § 4, ikke en måned.

Paragrafen hører til fellesreglene om saksbehandling. Etter § 149 gjelder store deler av tvisteloven tilsvarende. Paragraf 150 sier når tingrettens avgjørelser er kjennelser, og § 151 lar retten avgjøre om en avgjørelse skal legges til grunn før den er rettskraftig. Etter § 154 kan en tvist behandles ved allmennprosess hvis det er mest hensiktsmessig og retten samtykker. Skyldnerens voldgiftsavtaler er regulert i § 155.