§ 111. Når og hvordan kreve at en dommer utelukkes

Paragrafen sier hvordan en part går fram når han mener en dommer eller tjenestemann er ugild. Første regel er tidspunktet: parten bør fremme kravet så snart han får vite om forholdet som begrunner det. Ordet «bør» viser at dette er en oppfordring, men manglende hast kan få følger, som neste avsnitt viser.

For ugildhet etter § 108 er det en skarpere regel. Kjente parten de særlige omstendighetene, men lot saken likevel gå videre for retten, mister han retten til å kreve utelukkelse på det grunnlaget. Regelen gjelder bare § 108, altså forhold som svekker tilliten til upartiskheten.

Kravet kan settes fram muntlig eller skriftlig. Parten må i begge tilfeller oppgi hvilke grunner kravet bygger på. Det holder altså ikke å si at man ønsker en annen dommer.

Eksempel: En part får før hovedforhandlingen vite om et forhold mellom dommeren og motparten som kan svekke tilliten til dommeren. Parten bør si fra straks og oppgi grunnen. Sier han ingenting og lar saken gå sin gang, kan han senere ikke bygge et krav på akkurat dette forholdet.

Paragrafen henger sammen med resten av kapittelet. § 108 er oppsamlingsregelen som § 111 andre ledd viser til, og § 107 og § 110 gjelder andre roller enn dommer. Etter § 112 skal en enedommer eller rettens leder som selv er ugild, ordne opp, og etter § 113 bør en dommer varsle partene om forhold som ikke er allment kjent. § 115 pålegger rettens leder å oppfordre meddommere og parter til å si fra før forhandlingen starter.