§ 146. Hvilken tingrett behandler konkursen

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58

Kort oppsummert

Saken hører til tingretten der skyldneren har hovedinteressene, hvis virksomheten er registrert i Foretaksregisteret.
Ellers avgjør vernetinget etter tvisteloven, og dødsbo følger tingretten som behandler dødsboet.
Tingretten kan overføre saken til en annen tingrett som samtykker, og Høyesteretts kjæremålsutvalg kan avgjøre overføring ved særlige grunner.

Lovteksten ordrett

§ 146. Tingrettens stedlige kompetanse

Har norske domstoler myndighet etter § 161 første ledd, og skyldnerens virksomhet er registrert i Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sine hovedinteresser. Er skyldnerens virksomhet ikke registrert i Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har verneting etter tvisteloven § 4-4 og § 4-3 annet ledd. Konkurs over dødsbo hører likevel alltid under den tingrett som behandler dødsboet.

Etter anmodning av rekvirenten, gjeldsnemnda, bostyret eller av eget tiltak kan den tingrett som er kompetent etter reglene i første ledd beslutte at behandlingen skal overføres til en annen tingrett som samtykker i overføringen. Blir samtykke ikke gitt, kan Høyesteretts kjæremålsutvalg, når særlige grunner gjør det ønskelig, beslutte at overføring skal finne sted.

Kilde: Lovdata — Konkursloven § 146

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvilken tingrett som skal behandle en gjeldsforhandling eller konkurs (stedlig kompetanse). Forutsetningen er at norske domstoler har myndighet etter § 161. Er skyldnerens virksomhet i Foretaksregisteret, hører saken til tingretten der skyldneren har sine hovedinteresser. Ellers avgjør vernetinget etter tvisteloven. Konkurs i et dødsbo hører alltid til tingretten som behandler dødsboet.

Etter tvisteloven § 4-4 har privatpersoner alminnelig verneting der de bor, og virksomheter i Foretaksregisteret der forretningskontoret ligger. Boer har alminnelig verneting i rettskretsen der de behandles. Paragrafen forutsetter at norske domstoler i det hele tatt kan åpne saken. Det avgjør § 161: en konkurs som omfatter hele formuen, kan bare åpnes i Norge hvis skyldneren har hovedinteressene sine her. Selskaper anses å ha hovedinteresser i hjemstaten der de er registrert. For norskregistrerte utenlandske foretak med hovedinteresser i en annen stat kan en tingrett der foretaket har forretningssted, i visse tilfeller åpne konkurs for formuen i Norge (særkonkurs). Har flere tingretter kompetanse, hører saken til den som først mottar begjæringen. Behandlingen kan flyttes. Den kompetente tingretten kan etter anmodning fra rekvirenten (den som krever konkursen), gjeldsnemnda eller bostyret, eller av eget tiltak, overføre saken til en annen tingrett som samtykker. Nekter den andre tingretten, kan Høyesteretts kjæremålsutvalg beslutte overføring når særlige grunner gjør det ønskelig.

Hva tingretten kan avgjøre, står i § 145. Har en begjæring blitt avvist på grunn av en feil som ikke var tilsiktet, og den kommer på ny innen tre uker, regnes virkningene fra første begjæring etter § 147. Ankefristen er som hovedregel en måned etter § 153.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i konkursloven →