§ 101. Konkursloven § 101: skyldnerens plikt til å gi opplysninger

Paragrafen gir konkursboet tilgang til skyldnerens kunnskap. Så snart retten har åpnet konkurs, må skyldneren fortelle alt som er relevant om økonomien og driften, både fra tiden før og under konkursen. Opplysningene går til tingretten, bostyreren (den som styrer boet), bostyret og revisor. Skyldneren må også hjelpe til med å finne frem brev, bilag og andre dokumenter, og ellers bidra til at boets eiendeler blir sikret og at det blir klart hvor mye boet skylder. Bostyreren kan i nødvendig grad også kreve hjelp til sine meldeplikter etter § 85.

Andre ledd viser til regelen om opplysningsplikt i gjeldsforhandling, § 18 annet ledd. Den lar retten kreve opplysninger selv om skyldneren må røpe en forretningshemmelighet. Retten kan da begrense hvem som får opplysningen. Ved konkurs gjelder regelen tilsvarende. Skyldneren kan altså ikke nekte å svare med den begrunnelsen at opplysningen er sensitiv for virksomheten.

Tredje ledd pålegger skattemyndighetene å gi retten eller bostyreren opplysninger om skyldnerens formue og inntekt når de ber om det. Fjerde ledd sier at regnskapsfører og revisor har bistandsplikt tilsvarende § 18a. Denne plikten gjelder uavhengig av om honoraret er betalt, og taushetsplikt hindrer den ikke. Bostyreren kan dermed hente regnskapsmateriale direkte fra dem som har ført det.

Paragrafen er del av en rekke skyldnerplikter. Skyldneren kan ikke reise ut av riket uten samtykke, jf. § 102. Han må møte på skiftesamlinger, jf. § 103, og bostyreren kan kreve utlevert og åpne post, jf. § 104. Hvis skyldneren likevel ikke samarbeider, kan retten bruke frihetsinnskrenkninger, jf. § 105, blant annet når det er grunn til å tro at han skjuler eiendeler. Reglene i § 100 om at skyldneren mister rådigheten over boet, utfyller dette.