§ 100. Konkursloven § 100: skyldnerens rett til å rå over boets eiendeler

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58

Kort oppsummert

Skyldneren kan ikke disponere over boet, ta imot betaling for det eller binde det.
Den som ikke visste om konkursen og ikke burde visst, beskyttes når han betaler eller sender varsel til skyldneren.
Den som vil bruke god tro, må selv bevise den.

Lovteksten ordrett

§ 100. Skyldnerens rett og legitimasjon til å forføye over boets eiendeler

Skyldneren er under konkursen uberettiget til å forføye over boets eiendeler, til å ta imot oppfyllelse av boets fordringer eller oppsigelse o l på boets vegne, og til å pådra boet forpliktelser.

Boet kan ikke påberope regelen i første ledd overfor den som har oppfylt sin forpliktelse overfor skyldneren, eller rettet en oppsigelse eller lignende påbud til skyldneren i tilfelle hvor slikt påbud måtte gjøres innen en viss frist og som ikke visste eller burde vite at konkurs var åpnet.

Den som påberoper regelen i annet ledd, har bevisbyrden for at det forelå god tro.

Kilde: Lovdata — Konkursloven § 100

Hva betyr dette?

Når konkurs er åpnet, er det boet som rår over skyldnerens eiendeler. Paragrafen sier hva skyldneren ikke lenger kan gjøre på boets vegne. Han kan ikke selge eller gi bort ting som hører til boet. Han kan ikke kvittere for penger som skal inn til boet, og han kan ikke ta imot oppsigelser eller liknende meldinger som er rettet til boet. Han kan heller ikke inngå avtaler som binder boet.

Andre ledd verner den som handler i god tro. Tenk deg at en som skylder boet penger, betaler til skyldneren fordi han ikke har hørt om konkursen. Da kan ikke boet hevde at skyldneren manglet rett til å ta imot betalingen. Det samme gjelder en oppsigelse eller et lignende varsel som måtte sendes innen en frist. Vilkåret er at avsenderen verken visste om konkursen eller burde ha visst om den. (Dette er et konstruert eksempel med lovens roller, ikke en sak fra rettspraksis.)

Tredje ledd legger bevisbyrden på den som påberoper god tro. Det er altså den som har betalt eller sendt varsel til skyldneren, som må vise at han ikke kjente til konkursen og ikke burde gjort det. Boet trenger ikke bevise det motsatte. Tvil om hva han visste, går dermed ut over ham.

Paragrafen hører sammen med flere andre regler om skyldneren. Han har plikt til å gi opplysninger og hjelpe til, jf. § 101. Han kan ikke reise ut av riket uten samtykke, jf. § 102, og han må møte på skiftesamlinger (møter i boet), jf. § 103. Bostyreren (den som styrer boet) kan kreve utlevert post til skyldneren, jf. § 104. Reglene gir boet kontroll og innsyn. Paragraf 166 har en egen regel om virkningen av utenlandsk hovedinsolvensbehandling når noen oppfyller overfor skyldneren eller retter et påbud til ham.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i konkursloven →