§ 105. Konkursloven § 105: frihetsinnskrenkninger for skyldneren

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58

Kort oppsummert

Retten kan ved kjennelse pålegge skyldneren frihetsinnskrenkninger hvis det foreligger begrunnet mistanke om skjult formue eller grove pliktbrudd.
Tiltakene er pågripelse, fengslig forvaring eller andre begrensninger, hver for høyst tre uker.
Retten må innkalle til muntlig forhandling hvis skyldneren eller bostyret ber om det.

Lovteksten ordrett

§ 105. Frihetsinnskrenkninger pålagt skyldneren

Retten kan ved kjennelse pålegge skyldneren frihetsinnskrenkninger:

når det er grunn til å tro at skyldneren søker å unndra boet noen av dets eiendeler eller rettigheter;
når det er grunn til å tro at skyldneren vil handle i strid med sine plikter etter § 102;
når det ellers er grunn til å tro at skyldneren grovt vil krenke sine plikter etter denne lov.

Frihetsinnskrenkninger kan bestå i pågripelse og fremstilling for retten eller bostyreren, i fengslig forvaring eller i andre innskrenkninger i den personlige frihet etter nærmere bestemmelse av retten.

Frihetsinnskrenkninger kan besluttes for høyst tre uker om gangen, men kan forlenges ved ny beslutning av retten.

Når det uten muntlig forhandling er truffet avgjørelse om frihetsinnskrenkninger, skal retten om skyldneren eller bostyret begjærer det, snarest mulig innkalle til muntlig forhandling til behandling av spørsmålet. Dersom frihetsinnskrenkningen går ut på fengslig forvaring, foretar retten innkallingen av eget tiltak. En avgjørelse om frihetsinnskrenkninger som er tatt uten muntlig forhandling, kan ikke ankes særskilt.

Kilde: Lovdata — Konkursloven § 105

Hva betyr dette?

Paragrafen gir retten adgang til å begrense skyldnerens personlige frihet under konkursen. Det er et inngripende virkemiddel, og retten må avgjøre det ved kjennelse (en rettsavgjørelse). Vilkåret er en begrunnet mistanke om at skyldneren skjuler eiendeler eller rettigheter for boet, vil bryte reiseforbudet i § 102, eller ellers vil krenke pliktene sine grovt.

Loven nevner tre former for frihetsinnskrenkning. Skyldneren kan hentes inn og føres frem for retten eller bostyreren. Han kan settes i fengslig forvaring. Retten kan også bestemme andre begrensninger i den personlige friheten, slik den finner nødvendig. Hver beslutning gjelder for høyst tre uker. Deretter må retten treffe en ny beslutning hvis tiltaket skal fortsette.

Rettssikkerheten er sikret gjennom en egen regel om muntlig behandling. Er avgjørelsen tatt uten muntlig forhandling (rettsmøte), skal retten snarest kalle inn til slik forhandling hvis skyldneren eller bostyret ber om det. Gjelder tiltaket fengslig forvaring, må retten kalle inn av eget tiltak. Særskilt anke er utelukket når avgjørelsen ble tatt uten muntlig forhandling.

Paragrafen henger sammen med de andre skyldnerreglene. Reiseforbudet i § 102 er en av pliktene som kan utløse tiltak. Andre plikter er opplysningsplikten i § 101 og møteplikten i § 103. I tillegg viser § 75, om rådighetsforbud før konkurs åpnes, til denne paragrafen. Underholdsbidrag til skyldneren og familien er regulert i § 106.

Eksempel: Bostyreren oppdager at skyldneren har flyttet ting ut av boet. Retten kan da, hvis den finner mistanken begrunnet, pålegge at skyldneren pågripes og føres frem for retten eller bostyreren. Tiltaket varer i inntil tre uker, og retten må fatte ny beslutning for å forlenge det.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i konkursloven →