Må jeg gi bostyreren opplysninger om økonomien min under konkursen?
Ja. Etter at tingretten har åpnet konkurs, har du en omfattende opplysningsplikt: du må gi retten, bostyreren og revisor alle opplysninger om de økonomiske forholdene dine, både før og under konkursen. Du må også hjelpe til med å skaffe regnskapsbilag og andre dokumenter, og bistå med å sikre eiendelene og fastslå gjelden. Det er straffbart å skjule eiendeler eller oppgi gjeld som ikke finnes. Dette står i konkursloven § 101.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Opplysningsplikt i konkurs: hva plikten innebærer
Plikten står i konkursloven § 101. Etter at tingretten har avsagt kjennelse om å åpne konkurs, må du gi tingretten, bostyreren, bostyret (kreditorutvalget, hvis det er oppnevnt) og revisor alle opplysninger om de økonomiske forholdene dine og om forretningsførselen din, både før og under konkursen.
Du må også hjelpe til med å skaffe korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter som har betydning for bobehandlingen. Videre skal du yte den bistanden som trengs for å sikre boets eiendeler og fastslå omfanget av gjelden.
Dette er en aktiv plikt. Bostyreren skal ikke måtte lete etter det han trenger. Han kan forvente at du selv forteller om bankkontoer, lån, eiendeler, avtaler og kreditorer, og at du leverer det du har av dokumenter.
Er det et selskap eller en stiftelse som er konkurs, gjelder reglene tilsvarende for personlig ansvarlige deltakere, forretningsførere og styremedlemmer (§ 108). For personer som ikke har hatt slik stilling senere enn ett år før fristdagen, gjelder reglene bare i den utstrekning retten bestemmer det.
Hvem kan bostyreren ellers hente opplysninger fra
Du er ikke den eneste kilden. Skattemyndighetene skal på forlangende fra retten eller bostyreren gi opplysninger om formue og inntekt. Regnskapsføreren og revisoren din har bistandsplikt, og må levere regnskaper og regnskapsmateriale selv om honoraret ikke er betalt. Bostyreren har rett til å kreve utlevert post som er adressert til deg, og kan åpne alt som ikke åpenbart er boet uvedkommende (konkursloven § 104). Du skal få være til stede når det skjer.
Bostyreren kan også sjekke registre og få meldinger fra banker og andre. Det som du holder tilbake, kan derfor bli oppdaget.
Hva er «alle opplysninger»
Plikten er bred, men den gjelder det som har betydning for boet. Det omfatter blant annet:
- hva du eier, og hvor eiendelene er
- hvem du skylder penger, og hvor mye
- hvem som skylder deg penger
- salg, gaver og overføringer du har gjort tidligere, særlig til familie og venner
- hvordan regnskapet og virksomheten din har vært ført
Spørsmål om overføringer før konkursen er viktige, fordi bostyreren kan måtte vurdere om disposisjoner skal omstøtes, altså rives opp, til fordel for kreditorene.
Plikten dekker det du vet eller kan finne ut. Glemmer du noe i god tro, og rydder opp straks du kommer på det, er det noe annet enn å skjule det bevisst. Si fra så snart du oppdager at noe mangler.
bilen i garasjen
Farid Rahimi drev et enkeltpersonforetak og ble slått konkurs etter en begjæring fra Skatteetaten. Bostyreren sendte ham et skjema og ba om oversikt over eiendeler, bankkonti og kreditorer. Farid listet opp utstyret i verkstedet og kontoen i bedriftsbanken.
Han nevnte ikke en veteranbil han eide, og som sto i garasjen hos faren. Bostyreren fant bilen i Kjøretøyregisteret. Farid fikk spørsmål om hvorfor den ikke var oppgitt.
Hadde han glemt den og sagt det med en gang, ville saken vært ryddet av veien ved at bilen ble tatt med i boet. Men Farid hadde bevisst latt være å nevne bilen, fordi han håpet å beholde den. Da kan det bli en straffesak. En skyldner som under konkurs opptrer på en måte som er egnet til å hindre at et formuesgode går til dekning for kreditorene, eller som uriktig oppgir forpliktelser, kan straffes med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 408).
Hva som skjer hvis du ikke samarbeider
Retten kan pålegge frihetsinnskrenkninger når det er grunn til å tro at skyldneren søker å unndra boet eiendeler eller rettigheter, eller at han vil krenke pliktene sine grovt (konkursloven § 105). Det kan være pågripelse og fremstilling for retten eller bostyreren, eller fengslig forvaring. Slike pålegg gjelder høyst tre uker om gangen, men kan forlenges.
Du kan heller ikke reise ut av landet uten rettens samtykke under konkursen (§ 102). Du har også møteplikt på skiftesamlingene (§ 103).
Bostyreren skal dessuten så tidlig som mulig gi opplysninger til påtalemyndigheten hvis det antas å foreligge straffbare forhold (§ 122a). Manglende åpenhet kan altså få følger langt utover konkursen.
Slik møter du plikten i praksis
Svar på bostyrerens spørsmål raskt og skriftlig, og ta vare på kopier. Lag en liste over eiendeler, kontoer og kreditorer før du fyller ut skjemaer. Gå gjennom kontoutskrifter og avtaler. Ta kontakt med regnskapsføreren din, og be om at regnskapsmaterialet blir levert til bostyreren.
Skjønner du ikke et spørsmål eller er usikker på om noe er boets eiendel, kan du spørre bostyreren i stedet for å gjette. Bostyreren avgjør blant annet hvor mye penger du får beholde til underhold (dekningsloven § 2-5). Hva som hører til boet, er ikke alltid opplagt, så spør heller en gang for mye.
Kort oppsummert
- Opplysningsplikt konkurs: du må gi retten, bostyreren og revisor alle opplysninger om økonomien din, før og under konkursen (konkursloven § 101).
- Du må også hjelpe til med å skaffe dokumenter, sikre eiendeler og fastslå gjelden.
- Bostyreren kan hente opplysninger fra skattemyndighetene, regnskapsfører, revisor og din post.
- Skjuler du eiendeler eller oppgir gjeld som ikke finnes, kan du straffes med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 408).
- Retten kan i alvorlige tilfeller pålegge frihetsinnskrenkninger, og du kan ikke reise ut av landet uten samtykke.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.