§ 6-2. Valg av ordfører og varaordfører

Kommunestyret velger både ordfører og varaordfører selv, og velger dem blant medlemmene i formannskapet. I fylkeskommunen er det fylkestinget som velger, blant medlemmene i fylkesutvalget. Den som skal velges, må ha sagt ja til det på forhånd. Begge vervene varer i hele valgperioden.

Kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform (en ordning med kommuneråd eller fylkesråd) har en annen regel. Der velges ordfører og varaordfører blant alle medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget, ikke bare blant dem som sitter i formannskapet eller fylkesutvalget.

Loven sier også hva som skjer når noen trer ut. Er ordføreren borte for en periode, går varaordføreren inn som ordfører, og det velges en midlertidig ny varaordfører. Trer ordføreren helt ut, må det velges en ny ordfører. Er det varaordføreren som trer ut, velges det en ny varaordfører, midlertidig eller varig alt etter om fraværet er midlertidig eller endelig. Eksempel: Ordføreren er syk over lengre tid. Varaordføreren leder da møtene som ordfører, og kommunestyret velger en midlertidig varaordfører.

Valget skjer normalt i det konstituerende møtet (første møte etter valget), der § 7-1 sier at formannskap, ordfører og varaordfører velges for den nye perioden. Hva ordføreren har av oppgaver og myndighet, står i § 6-1. Reglene om hvem som kan velges og hvem som er utelukket fra valg til folkevalgte organer, finnes i §§ 7-2 og 7-3.

Kommunestyret bestemmer også, gjennom delegeringsreglementet etter § 5-14, hvor mye myndighet som legges til ordføreren og andre organer. Valget av ordfører er derfor første steg i en kjede: kommunestyret velger ordfører, og ordføreren får så sin rolle gjennom loven og gjennom vedtak kommunestyret selv treffer.