§ 7-2. Hvem kan velges, og plikten til å ta imot valg

Kommuneloven·LOV-2018-06-22-83

Kort oppsummert

Valgbar er den med stemmerett, folkeregistrert bosted i kommunen eller fylket og skriftlig samtykke.
Den som er valgbar etter disse vilkårene, plikter også å ta imot valget.
Til styrer for institusjoner og foretak kan også personer bosatt i andre kommuner velges.
Under stemmerettsalder kan velges, men uten plikt til å ta imot.

Lovteksten ordrett

§ 7-2. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg

Denne bestemmelsen gjelder ved valg til

kommuneråd og fylkesråd
utvalg, inkludert kommunedelsutvalg, kontrollutvalg og partssammensatte utvalg
felles, folkevalgt nemnd i vertskommunesamarbeid
styret for en institusjon
styrer etter § 10-8
representantskap og andre styringsorganer for et interkommunalt politisk råd
representantskap og andre styringsorganer for et kommunalt oppgavefellesskap
styret for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak
et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov
arbeidsutvalg valgt av kommunedelsutvalg.

Valgbarhet og plikt til å ta imot valg til kommunestyret og fylkestinget er regulert i valgloven §§ 3-2 og 3-4.

En person er valgbar og plikter å ta imot valg hvis følgende vilkår er oppfylt:

Han eller hun har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Han eller hun er innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen eller i en av kommunene i fylket på tidspunktet for det aktuelle valget.
Han eller hun har skriftlig samtykket til å stille til valg.

Når styret for en institusjon, et styre etter § 10-8, et annet styringsorgan for kommunalt oppgavefellesskap enn representantskapet, eller styret for et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak skal velges, er også de som er innført i folkeregisteret som bosatt i en annen kommune når valget skjer, valgbare.

Personer som ikke har nådd stemmerettsalderen, men som for øvrig fyller vilkårene for valgbarhet og stemmerett, er valgbare, men er ikke pliktige til å ta imot valg.

Kilde: Lovdata — Kommuneloven § 7-2

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som kan velges til folkevalgte organer, og når en person plikter å si ja til vervet. Den gjelder et bredt spekter av organer utenom kommunestyret og fylkestinget, blant annet utvalg, kontrollutvalg, styrer for institusjoner og foretak, og kommunale oppgavefellesskap. For selve kommunestyret og fylkestinget viser loven til valgloven.

Tre vilkår må være oppfylt. Personen må ha stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Personen må stå i folkeregisteret som bosatt i kommunen, eller i en av kommunene i fylket, på valgtidspunktet. Og personen må ha samtykket skriftlig til å stille. Er alle vilkårene oppfylt, er personen både valgbar og pliktig til å ta imot valget.

Det finnes to unntak. Til styrer for institusjoner, styrer etter § 10-8 og styrer for kommunale eller fylkeskommunale foretak kan man også velge personer som bor i en annen kommune. Paragraf 10-8 gjelder styrer som kommunerådet eller fylkesrådet kan opprette for å lede deler av virksomheten på rådets vegne. Personer under stemmerettsalderen kan velges hvis de ellers oppfyller vilkårene, men de er ikke pliktige til å ta imot valget.

For kommunestyret og fylkestinget er kravene i valgloven. Den sier at den som har stemmerett, er valgbar hvis vedkommende er folkeregistrert bosatt i kommunen (ved fylkestingsvalg: i en av kommunene i fylket) på valgdagen. Valgloven pålegger dessuten alle å la seg føre opp på en valgliste, med mindre de skriftlig melder fra om at de ikke ønsker det innen fristen. De som blir valgt til kommunestyre eller fylkesting, har plikt til å motta valget.

Sammenheng i kapittelet: § 7-3 lister opp hvem som er utelukket fra valg til organene i denne paragrafen, blant andre statsforvalteren og kommunedirektøren. Valgbarhet er altså ikke nok alene. Hvordan valget skjer, står i § 7-4 (forholdsvalg eller avtalevalg) og § 7-5 (listeforslag). Paragraf 5-11 om partssammensatte utvalg viser hit. Ordføreren velges etter § 6-2 blant formannskapets medlemmer.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i kommuneloven →