§ 6-1. Ordførerens myndighet og oppgaver

Kommuneloven·LOV-2018-06-22-83

Kort oppsummert

Ordføreren leder kommunestyret og formannskapet og skriver under for kommunen.
Ordføreren har møte-, tale- og forslagsrett i de fleste organer, men stemmerett bare der vedkommende er medlem.
Kommunestyret og formannskapet kan gi ordføreren myndighet i saker uten prinsipiell betydning.
Ordføreren må rapportere om bruken av delegert myndighet.

Lovteksten ordrett

Ordføreren i kommunen er møteleder i kommunestyret og formannskapet. Ordføreren i fylkeskommunen er møteleder i fylkestinget og fylkesutvalget.

Ordføreren er rettslig representant for kommunen eller fylkeskommunen og underskriver på kommunens eller fylkeskommunens vegne hvis ikke myndigheten er tildelt andre.

Ordføreren har møte-, tale- og forslagsrett i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer unntatt kommune- og fylkesråd og organer under dem. I kontrollutvalget har ordføreren likevel bare møte- og talerett. Ordføreren har bare stemmerett i organer der han eller hun er valgt medlem. Ordføreren kan la et annet medlem av kommunestyret eller fylkestinget representere seg i de organene som han eller hun ikke er medlem av.

Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi ordføreren myndighet til å

treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning
treffe vedtak i hastesaker etter § 11-8 første ledd
opprette utvalg som skal forberede saker som ikke har prinsipiell betydning.

Formannskapet og fylkesutvalget kan selv gi ordføreren myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.

Ordføreren skal rapportere til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan den delegerte myndigheten er benyttet.

Kilde: Lovdata — Kommuneloven § 6-1

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva ordføreren kan og skal gjøre. Ordføreren leder møtene i kommunestyret og formannskapet. I fylkeskommunen leder ordføreren fylkestinget og fylkesutvalget. Ordføreren er også kommunens rettslige representant (den som kan opptre og binde kommunen utad) og skriver under på kommunens vegne, med mindre en annen har fått den myndigheten.

Ordføreren har rett til å møte, uttale seg og fremme forslag i alle folkevalgte organer i kommunen. Unntaket er kommunerådet og fylkesrådet og organene under dem. I kontrollutvalget kan ordføreren bare møte og uttale seg, ikke fremme forslag. Stemmerett har ordføreren bare i organer der vedkommende er valgt medlem. Er ordføreren ikke medlem av et organ, kan et annet medlem av kommunestyret eller fylkestinget møte i ordførerens sted.

Ordføreren kan også få ekstra myndighet fra andre organer. Kommunestyret kan la ordføreren avgjøre saker uten prinsipiell betydning, altså saker som ikke legger linjer for kommunens politikk. Kommunestyret kan videre gi ordføreren myndighet til å ta hastevedtak etter § 11-8, og til å opprette utvalg som forbereder slike mindre saker. Formannskapet kan gi ordføreren myndighet i saker uten prinsipiell betydning, men bare hvis kommunestyret ikke har bestemt noe annet. Ordføreren må rapportere til kommunestyret om hvordan den delegerte myndigheten er brukt.

Hastevedtak etter § 11-8 er vedtak som må treffes så raskt at det ikke er tid til å kalle inn organet som egentlig skulle avgjort saken. Meldingen om vedtaket legges fram i neste møte i det organet. Kommunestyret kan gi denne myndigheten til ordføreren, men også til formannskapet eller et utvalg.

Ordføreren velges av kommunestyret etter § 6-2. Hvor bred ordførerens myndighet blir i praksis, avhenger av hva kommunestyret delegerer. Reglene for hvordan delegering og innstillingsrett skal fastsettes, ligger i § 5-14, som krever et reglement fra kommunestyret innen 31. desember året etter konstitueringen. Eksempel: En mindre sak dukker opp mellom to møter. Kommunestyret har gitt ordføreren myndighet til slike saker, så ordføreren avgjør og rapporterer senere.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i kommuneloven →