§ 11-9. Vedtaksførhet og avstemninger i folkevalgte organer

Kommuneloven·LOV-2018-06-22-83

Kort oppsummert

Et vedtak krever at minst halvparten av medlemmene er til stede og stemmer i saken.
Vanlig flertall av avgitte stemmer avgjør; møteleder avgjør ved likt, men ikke i valgsaker.
Budsjettet vedtas ved avstemning over helheten, med ny runde mellom de to beste hvis ingen får flertall.

Lovteksten ordrett

§ 11-9. Vedtaksførhet og avstemninger

For at et folkevalgt organ skal kunne treffe et vedtak, må minst halvparten av medlemmene ha vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i den aktuelle saken.

Et vedtak treffes med flertallet av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet følger av denne loven eller av valgloven § 9-1 femte ledd. I andre saker enn de som gjelder valg, er møtelederens stemme avgjørende hvis antallet stemmer for og imot et forslag er likt.

Når økonomiplanen eller årsbudsjettet skal behandles i kommunestyret eller i fylkestinget, skal medlemmene ved den endelige avstemningen stemme over forslaget til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Hvis det er fremmet flere alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, skal det deretter stemmes over bare de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs avstemning.

Kilde: Lovdata — Kommuneloven § 11-9

Hva betyr dette?

Paragrafen sier når et folkevalgt organ, for eksempel kommunestyret eller et utvalg, kan gjøre gyldige vedtak, og hvordan stemmene skal telles. Første krav gjelder oppmøte. Minst halvparten av medlemmene må ha sittet i møtet under behandlingen og selv ha stemt i saken. Et medlem som er til stede uten å stemme, hjelper derfor ikke organet å bli vedtaksført.

Selve avgjørelsen tas med flertall av de stemmene som faktisk er avgitt. Det er altså stemmene i salen som teller, ikke det totale antallet medlemmer. Unntak kan følge av andre regler i kommuneloven eller av valgloven. Et eksempel fra valgloven er at kommunestyret kan holde valglokalene åpne lenger enn valgstyret har bestemt, men bare når minst en tredel av medlemmene støtter det. Der er terskelen en tredel av medlemmene, ikke flertall.

Står stemmene likt for og imot et forslag, er det møtelederens stemme som avgjør. Regelen gjelder ikke i saker om valg.

Budsjettsaker har egen avstemningsregel. Når kommunestyret eller fylkestinget avgjør økonomiplanen eller årsbudsjettet, stemmer medlemmene til slutt over hele forslaget samlet, ikke post for post. Er det lagt fram flere alternativer og ingen får flertall i første runde, går de to forslagene med flest stemmer videre til ny avstemning. Eksempel: Ligger det flere budsjettforslag på bordet og ingen får flertall, stemmes det på nytt bare mellom de to som kom best ut.

Paragrafen hører hjemme i delen om folkevalgte. Nabobestemmelsene handler om møteoffentlighet (§ 11-5), lyd- og bildeopptak (§ 11-6), fjernmøter (§ 11-7) og hastesaker (§ 11-8). Ved hastesaker kan kommunestyret gi for eksempel ordføreren fullmakt til å avgjøre en sak som egentlig hører til et annet organ, når tiden er for knapp til å kalle det inn. Reglene om inhabilitet (at noen ikke kan delta fordi de har en spesiell tilknytning til saken) i forvaltningsloven gjelder også i folkevalgte organer (§ 11-10), og en folkevalgt kan søke om fritak av personlige grunner (§ 11-11). Kommunestyret fastsetter selv et reglement for saksbehandlingen (§ 11-12).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i kommuneloven →