§ 11-10. Inhabilitet for folkevalgte

Paragrafen sier når en folkevalgt ikke kan delta i behandlingen av en sak fordi vedkommende er inhabil (ikke uhildet). Utgangspunktet er habilitetsreglene i forvaltningsloven kapittel II. De gjelder også i folkevalgte organer. Kommuneloven legger til noen særregler som passer for folkevalgte, og dem finner du i denne paragrafen.

Den første særregelen gjelder folkevalgte som også har vært ansatt i kommunen eller fylkeskommunen. Har vedkommende vært med på å forberede eller avgjøre en sak som ansatt, kan han eller hun ikke behandle den samme saken senere som folkevalgt. Det gjelder ikke når årsbudsjettet, økonomiplanen, kommuneplanen, den regionale planstrategien eller en regional plan behandles. Slike store planer kan altså behandles av folkevalgte som har hatt en rolle i forberedelsen som ansatte.

Den andre særregelen gjelder klager. Klageinstansen etter forvaltningsloven § 28 andre ledd er for kommunale enkeltvedtak normalt kommunestyret eller fylkestinget, eller etter deres bestemmelse formannskapet, fylkesutvalget eller en særskilt klagenemnd. En folkevalgt som har vært med på å forberede eller treffe det opprinnelige vedtaket, er inhabil både når klageinstansen behandler vedtaket og når saken forberedes for den. Eksempel: Et medlem som stemte for et vedtak i ett utvalg, kan ikke sitte i klagenemnda som prøver klagen på det samme vedtaket.

Et tredje unntak gjelder valg. En folkevalgt er ikke inhabil når det skal velges personer til offentlige tillitsverv, eller når godtgjøring og liknende for slike verv skal fastsettes. Det betyr at politikere kan stemme over hvem som skal få vervene, og over vederlag, selv om de selv er berørt.

Paragrafen står blant annet ved siden av § 11-11, der en folkevalgt kan søke om fritak av personlige grunner. Inhabilitet og fritak er to ulike veier ut av en sak. § 11-9 regulerer hvor mange som må være til stede for at organet skal kunne treffe vedtak. Kapitlets virkeområde står i § 11-1.