§ 11-7. Fjernmøter i folkevalgte organer

Paragrafen avgjør om folkevalgte organer kan møtes digitalt. Det er kommunestyret eller fylkestinget som tar den beslutningen, og de kan velge å åpne for det for organene i kommunen eller fylkeskommunen. Et fjernmøte betyr at deltakerne sitter på ulike steder, men bruker teknisk utstyr slik at alle kan se, høre og snakke med hverandre. En ren lydlinje er som utgangspunkt ikke nok, siden deltakerne skal kunne se hverandre. Departementet kan likevel gi unntak i forskrift.

Et fjernmøte er et fullverdig møte. Kravene som gjelder ellers, gjelder også her. Det betyr for eksempel at innkalling og saksliste følger § 11-3, at det skal føres møtebok etter § 11-4, og at vedtak fortsatt krever at nok medlemmer deltar, slik § 11-9 beskriver.

Loven trekker en grense. Møter som må lukkes etter § 11-5 andre ledd, kan ikke holdes digitalt. Det gjelder saker om en arbeidstakers tjenstlige forhold og saker med opplysninger som en lov pålegger taushet om. Slike møter må derfor holdes med deltakerne samlet i samme rom. Møter som organet bare kan velge å lukke, for eksempel av hensyn til personvern, rammes ikke av forbudet, siden bestemmelsen bare peker på andre ledd i § 11-5.

Departementet kan gi forskrift på tre punkter. Den kan stille krav til hvordan fjernmøter gjennomføres, og den kan gi unntak fra kravet om at deltakerne skal se hverandre. Den kan også gi unntak fra forbudet mot fjernmøte i lukkede saker. Loven selv sier ikke hvilke unntak som kan bli aktuelle.

Eksempel: Kommunestyret har åpnet for fjernmøter i utvalgene. Utvalgets leder kaller inn til et digitalt møte om en vanlig sak, og medlemmene deltar hjemmefra. Dukker det opp en sak om en ansatts tjenstlige forhold, må utvalget ta den i et møte der medlemmene sitter samlet.

Kapitlets virkeområde i § 11-1 viser til denne paragrafen, og § 11-5 om møteoffentlighet er den bestemmelsen som avgjør hvilke møter som ikke kan holdes digitalt.