§ 1-5. Hvem kan kreve jordskifte

Paragrafen bestemmer hvem som har rett til å be jordskifteretten ta opp en sak. Retten til å sette fram krav ligger hos tre grupper: den som eier fast eiendom, den som har en rett knyttet til fast eiendom, for eksempel en bruksrett, og festeren, altså den som sitter med eiendommen på en langvarig leiekontrakt. I områder med reindrift kommer egne regler i tillegg. Distriktsstyret, siidastyret, lederen for en siidaandel og lederen for en sideordnet rekrutteringsandel kan kreve sak, men bare i de tilfellene reindriftsloven selv gir dem denne retten. Videre kan offentlige myndigheter og andre som har hjemmel til å ekspropriere til tiltak og anlegg, kreve jordskifte etter kapittel 3, og offentlige myndigheter som styrer bruken av eiendom gjennom regulering, kan kreve både jordskifte etter kapittel 3 og grensefastsetting. Retten til å sette fram krav kan ingen gi fra seg på forhånd; en slik avtale er ikke bindende.

I praksis er det oftest en grunneier som tar initiativ, for eksempel fordi eiendommen er delt opp i teiger som ligger usammenhengende, eller fordi flere som eier sammen ønsker en tydeligere ordning. Reglene om reindrift viser at retten til å reise sak der ikke ligger hos den enkelte reineieren, men hos lederrollene i driftsenhetene. Lederen for en siidaandel er den som i praksis bestemmer hvem som får eie rein innenfor familiegruppen andelen omfatter. En sideordnet rekrutteringsandel er en ordning der en yngre person, som et barn eller barnebarn, gradvis forberedes på å ta over driften, og lederen for denne andelen har de samme rettighetene og pliktene som en ordinær siidaandelsleder. At disse rollene er nevnt særskilt i loven, viser at en jordskiftesak i reinbeiteområder må tilpasses hvordan reindriftsnæringen faktisk er organisert internt.

§ 1-5 hører sammen med formålsparagrafen i § 1-1, som sier at loven skal legge til rette for effektiv bruk av eiendom og ressurser ved at jordskifteretten bedrer utenlege eiendoms- og bruksforhold, klarlegger grenser og rettigheter, og behandler skjønn etter andre lover. § 1-4 lister opp hvilke sakstyper som kan bringes for jordskifteretten, blant annet endring av eiendomstilhøve, fastsetting av eiendomsrettigheter og skjønn etter andre lover, og det er disse sakstypene retten til å reise sak etter § 1-5 er knyttet til. Når det gjelder grensesaker spesielt, beskriver § 4-2 hvilke typer grenser jordskifteretten kan ta stilling til som egen sak, blant annet grenser for vanlig grunneiendom og for jordsameier.