Grensetvist: dette bør du gjøre før du går til retten

Hent dokumentene og se hva de sier

Begynn med skjøtet, matrikkelbrevet og eventuelle målebrev eller kart for din egen tomt, og be naboen om å se sine. Mange grensetvister viser seg å skyldes at to dokumenter beskriver samme linje på hver sin måte, eller at kartet er tegnet i en annen målestokk enn den man har brukt i praksis. Har eiendommen vært delt opp tidligere, kan delingsdokumentet vise hvor linjen ble lagt.

Notér også hva dere faktisk har gjort på tomten: hvem som har slått gresset, plantet, bygget eller vedlikeholdt gjerdet, og i hvor mange år. Bruk over tid kan få rettslig betydning, og du ser selv om argumentene dine holder. Se også spørsmålet om å finne riktige tomtegrenser.

Få grensen klarlagt

Er grensen i prinsippet fastsatt tidligere, men uklar i marka, kan en eier med grunnboksheimel kreve klarlegging av den eksisterende grensen, og resultatet kan matrikkelføres (matrikkellova § 17, se matrikkellova). Det er en oppmålingsforretning, som vanligvis utføres av kommunen. Les kreve oppmåling for hvordan det gjøres.

En slik klarlegging setter bare ut eller beskriver grensen slik den allerede er. Er partene uenige om hvor den egentlig går, er det ikke gitt at oppmålingen løser tvisten. Da er det jordskifteretten som kan fastsette grensen (jordskiftelova § 4-2), og retten kan også avgjøre en tvist om eiendomsrett eller bruksrett når det trengs for å avgjøre saken (jordskiftelova § 4-4).

Snakk med naboen på en måte som gir resultat

Be om en prat før dere har rukket å bli sinte. Ta med kartene og still spørsmål i stedet for å konkludere: Hvor mener du grensen går, og hva bygger du det på? Ofte finnes det et kompromiss som begge kan leve med, for eksempel en rett linje i stedet for en kronglete en, eller en liten arealoverføring. Skriv ned hva dere blir enige om, og la begge signere. En muntlig enighet blir fort glemt når eiendommen skifter eier.

Unngå å gjøre noe som skaper nye fakta mens uenigheten pågår. Ikke flytt gjerdet, ikke grav og ikke bygg mer inntil linjen. Etter matrikkellova § 42 kan et grensemerke bare fjernes etter avtale med kommunen, men kommunen eller jordskifteretten kan fjerne utgåtte eller ugyldige grensemerke.

Et brev kan være nyttig hvis samtalen ikke fører fram. Beskriv saken nøkternt, legg ved kart og dokumenter og foreslå en frist for svar. Det viser at du har prøvd å løse saken, og det gir senere en tidslinje å vise til.

Mekling, forlik og når saken går til retten

Du kan kreve sak uten å ha prøvd noe av dette først. Jordskiftelova nevner ikke forliksrådet som et trinn før saken, og retten til å kreve sak kan ikke skrives bort (jordskiftelova § 1-5). Likevel skal retten på et hvert steg i saken vurdere om mekling kan føre til en minnelig løsning. Under meklingen skal retten ikke ha egne møter med hver part eller ta imot opplysninger som ikke kan gjøres kjent for alle (jordskiftelova § 6-17).

Blir dere enige, kan resultatet fastsettes som rettsforlik. Det er bindende på samme måte som en dom. Les mer i mekling i nabosaker. Skal du likevel kreve sak, har du nytte av å ha gjort forarbeidet allerede.

Kort oppsummert

• Samle skjøte, matrikkelbrev, målebrev og kart, og noter hvem som har brukt området i hvor mange år.
• Hos kommunen kan du få klarlagt en eksisterende grense, men en klarlegging avgjør ikke en tvist om hvor grensen går.
• Begynn med en rolig samtale med naboen, og skriv ned avtalen med kart hvis dere blir enige.
• Jordskifteloven krever ikke at du først har prøvd mekling eller andre skritt, men retten skal vurdere mekling selv.
• Blir dere uenige, kan jordskifteretten fastsette grensen.