§ 4-1. Hvem kan bli medlem av pensjonsordningen
- Ansatte kan tas opp i ordningen, og eiere og arbeidsgiver kan også omfattes.
- Plikten til å ta opp alle ansatte ligger i § 4-2.
- Noen som ikke er pliktig med i folketrygden, kan være med etter regler i forskrift.
§ 4-1. Alminnelige regler om medlemskap
Paragrafen sier hvem som kan tas opp i en innskuddspensjonsordning i et foretak. Utgangspunktet er de ansatte. Ordningen kan i tillegg omfatte arbeidsgiveren selv og andre som regnes som eiere av foretaket. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvem denne gruppen består av. Folk som ikke er pliktig med i folketrygden på en måte som gir pensjonsopptjening, kan også bli medlemmer, etter regler Kongen gir i forskrift.
Første ledd sier bare at ansatte kan tas opp. Selve plikten og aldersgrensene står i § 4-2, som også gjelder for eiere og arbeidsgiver som er tatt med i ordningen. Etter § 4-2 skal ordningen som hovedregel favne alle ansatte som har fylt 13 år. Regelverket kan bestemme at ansatte som har fylt 75 år ikke tas opp. Samme paragraf regulerer når en nyansatt kommer inn. Utgangspunktet er at det skjer når vedkommende har fått utbetalt lønn tilsvarende det som skal rapporteres i a-meldingen. Regelverket kan sette lavere krav eller ingen krav til lønn, og uten krav er man med fra første arbeidsdag.
Resten av kapittelet handler om hvem som må være med og om spesialtilfeller. Ved permisjon (§ 4-3) skal en arbeidstaker som skal tilbake i jobben, fortsatt være medlem mens permisjonen varer. Slik er § 4-1 inngangsporten, mens § 4-2 til § 4-4 fyller inn hvem som må være med og hvem som blir værende.
Eksempel: Et lite foretak har noen ansatte, og eieren jobber selv i foretaket. Ordningen kan ta opp både de ansatte og eieren. For eieren gjelder de samme aldersgrensene og lønnsreglene som for de ansatte.