Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
En utleier kan ikke bare svare ærlig på spørsmålene dine — han har også en selvstendig plikt til å si ifra om problemer han vet om.
Tre ting må stemme:
Én: Utleieren kjente til problemet — eller burde ha kjent til det.
To: Du hadde rimelig grunn til å forvente å få vite det.
Tre: Du ville ikke ha leid — eller ville ha krevd lavere leie — om du visste.
Eksempler på ting utleieren plikter å si ifra om:
- Kjente fuktproblemer eller vanninntrengning
- Nabostøy som er kjent og vedvarende
- Planlagte byggeplasser i nabolaget som vil gi støy i leieperioden
- At det er registrert skadedyr (mus, skjeggkre)
- At boligen ikke er godkjent for beboelse
- At leiligheten snart skal selges og leieforholdet kan avsluttes
Det holder ikke å si «du spurte ikke». Har utleieren kunnskap om noe som er vesentlig for deg som leier, skal han si det.
Eksempeler
Sara leier en leilighet. Utleieren vet at det har vært gjentatte innbrudd i oppgangen og at låsen til inngangsdøren er defekt. Han nevner det ikke. Sara oppdager dette etter innflytting og krever at låsen skiftes for utleierens regning — og leieavslag for den perioden låsen var defekt. Utleieren burde ha opplyst om dette.
Tom leier leilighet rett ved siden av en tomt der det skal bygges i tre år. Utleieren vet om byggeplanene, men sier ingenting. Tom kan gjøre dette gjeldende som mangel — informasjonen ville åpenbart ha påvirket om han ville leie, eller hva han ville betalt.
Vanlige feil
- Tror at det er opp til leieren å stille de riktige spørsmålene. Nei — utleieren har en selvstendig opplysningsplikt.
- Venter for lenge med å reklamere etter å ha oppdaget problemet. Se § 2-8.
Hva bør du gjøre?
Oppdager du noe etter innflytting som utleieren sannsynligvis visste om — si ifra skriftlig umiddelbart. Dokumenter at du ikke kjente til det fra før. Er du i tvil om utleieren visste, spør direkte og ta vare på svaret.