§ 29. Rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring
§ 29. Rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring
Paragrafen gir pasienten en reservasjonsrett mot at opplysninger om vedkommende deles uten samtykke i visse situasjoner. Første ledd lister opp hvilken deling det gjelder: alle tilfellene i §§ 25 til 27 - det vil si tilgjengeliggjøring til helsehjelp, oversendelse av epikrise og deling med helsepersonell uten behandlerrelasjon - samt fire av grunnlagene i § 28 første ledd, angitt som bokstav a, b, c og h. Andre ledd utvider vernet: opplysningene skal heller ikke deles dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsatt seg det, selv om ingen uttrykkelig reservasjon foreligger. Tredje ledd gjør likevel unntak når tungtveiende grunner taler for tilgjengeliggjøring.
Reservasjonsretten er dermed ikke betinget av at pasienten aktivt har sagt fra. Helsepersonell må også vurdere om det er grunn til å tro at pasienten ville ha reservert seg om spørsmålet ble stilt, og la det veie tungt selv uten uttrykkelig beskjed. Samtidig er retten ikke absolutt: tredje ledd åpner for at tungtveiende grunner kan gå foran pasientens ønske om å holde opplysningene tilbake, uten at paragrafen selv presiserer nærmere hva som kreves.
§ 29 må leses i sammenheng med de bestemmelsene den viser til. § 25 regulerer tilgjengeliggjøring av opplysninger til helsehjelp mellom samarbeidende personell, og fastsetter blant annet at personellet selv har ansvar for å vurdere om opplysningene er relevante og nødvendige. § 26 om epikrise er omfattet av henvisningen «§§ 25 til 27», selv om den ikke er nevnt særskilt ved navn i paragrafteksten. § 27 gjelder deling med helsepersonell uten behandlerrelasjon, og stiller krav om at opplysningene så langt mulig skal gjøres tilgjengelige uten navn eller fødselsnummer. § 28 lister opp flere andre grunnlag for deling, som undervisning og ekstern veiledning, men bare fire av disse - bokstav a, b, c og h - er omfattet av reservasjonsretten. De øvrige unntakene fra taushetsplikten i §§ 29a til 29e, som blant annet gjelder virksomhetens ledelse og sakkyndigoppdrag, er egne bestemmelser som ikke er nevnt i § 29 første ledd.