§ 13. Markedsføring av helsetjenester

Paragrafen stiller tre krav til markedsføring av helse- og omsorgstjenester: reklamen skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Første ledd retter kravet mot selve markedsføringen av tjenestene. Andre ledd utvider det samme kravet til å gjelde når virksomheten som yter tjenestene, markedsfører seg selv - ikke bare når enkeltpersoner reklamerer for egen praksis. Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om markedsføring av helse- og omsorgstjenester i forskrift, og åpner uttrykkelig for at departementet kan fastsette forbud mot visse former for markedsføring - altså to ulike virkemidler: presisering av innholdskravene, og forbud mot bestemte markedsføringsmåter.

Kravet om at markedsføringen skal være nøktern og saklig, gjelder uansett hvem som står bak annonsen - en enkelt behandler eller virksomheten som helhet. Med nøktern menes gjerne edruelig, altså uten overdrivelser, mens saklig viser til at innholdet skal være korrekt og relevant for tjenesten som tilbys. Forskriftshjemmelen i tredje ledd gjør det mulig å forby bestemte markedsføringsformer helt, ikke bare stille kvalitetskrav til innholdet.

§ 13 hører hjemme i kapittel 2 sammen med andre krav til yrkesutøvelsen, som § 10 om informasjon til pasienter, §§ 10a og 10b om plikter overfor mindreårige barn og søsken, § 11 om rekvirering av legemidler, §§ 12 og 12a om undersøkelser ved straffbare forhold og etter pålegg fra undersøkelseskommisjonen, og § 14 om beordring til vaktordninger. § 15 om krav til attester og erklæringer stiller et beslektet krav om at den som utsteder attester, skal være varsom, nøyaktig og objektiv - samme grunntanke om saklighet går igjen. § 43 om sletting av journalopplysninger viser til denne bestemmelsen.