§ 43. Sletting av journalopplysninger

Paragrafen gir pasienten rett til å kreve sletting av opplysninger i journalen, og pålegger helsepersonell å slette også av eget tiltak når vilkårene er oppfylt. Etter første ledd kan sletting skje når det er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, når det ikke strider mot arkivlova § 6 bokstav b, § 13 eller § 20, og enten opplysningene er feilaktige eller misvisende og oppleves belastende for den de gjelder, eller de åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp. Andre ledd krever at et avslag på sletting, og begrunnelsen for avslaget, skal nedtegnes i journalen - avslaget etterlater altså selv et spor. Tredje ledd åpner for å klage avslag inn for statsforvalteren, som skal innhente uttalelse fra Nasjonalarkivet dersom sletting kan komme i strid med arkivlova. Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrift om sletting.

Vilkårene i første ledd viser at sletting ikke er en ubetinget rett: den veies mot allmenne hensyn og mot arkivlovas regler om bevaring av dokumentasjon, slik at ikke all sletting som pasienten ønsker, faktisk kan gjennomføres. Kravet i andre ledd om å nedtegne et avslag og begrunnelsen for det, sikrer notoritet - både for pasienten som ønsker å klage, og for statsforvalteren som skal behandle klagen. At Nasjonalarkivet skal uttale seg når sletting kan stride mot arkivlova, viser at slettingsspørsmål ikke bare er en sak mellom pasient og behandler, men også berører offentlig arkivforvaltning.

§ 43 bygger på journalplikten i § 39 og innholdskravene i § 40 - det må finnes en journal med opplysninger før spørsmålet om sletting oppstår. § 41 om innsyn og § 42 om retting er beslektede rettigheter: retting endrer journalen uten å fjerne opplysninger, mens sletting fjerner dem helt. § 44 om journal ført på feil person viser uttrykkelig til at reglene i § 43 andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende der. Arkivlova, som paragrafen selv viser til, setter yttergrensene for hvor langt slettingsadgangen rekker.