§ 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen

Bestemmelsen pålegger kommunen å tenke helsefremmende og forebyggende i alt den gjør, ikke bare når den behandler sykdom som allerede har oppstått. Dette skal blant annet skje gjennom å gi informasjon, råd og veiledning til pasienter og brukere. Tjenesten skal også levere kunnskap inn i kommunens bredere folkehelsearbeid, blant annet til den oversikten kommunen etter folkehelseloven skal ha over helsetilstanden i befolkningen og hva som påvirker den. Endelig skal helse- og omsorgstjenesten arbeide aktivt for at det finnes velferds- og aktivitetstiltak for grupper som barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelse, og for andre som trenger det.

I praksis knytter dette helse- og omsorgstjenesten sammen med kommunens generelle folkehelsearbeid. Etter folkehelseloven § 5 skal kommunen ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden og hvilke forhold som virker inn på den, og denne oversikten skal blant annet bygge på det helse- og omsorgstjenesten selv sitter på av kunnskap. Oversikten skal peke ut hvilke folkehelseutfordringer kommunen har, og vurdere hva som kan gjøres med dem, blant annet gjennom planarbeid. Helse- og omsorgstjenesten er dermed ikke bare en behandler av enkeltpersoner, men også en premissleverandør for kommunens folkehelsepolitikk.

Paragrafen utdyper det overordnede ansvaret i § 3-1 og er ett av punktene som nevnes i tjenestelisten i § 3-2. Den grenser mot § 3-3a, som pålegger en mer spesifikk oppmerksomhet mot vold og seksuelle overgrep, og mot § 3-4 om samarbeid og samordning mellom ulike tjenesteytere. Sammen med reglene om øyeblikkelig hjelp i § 3-5, støtte til pårørende i § 3-6 og brukerstyrt personlig assistanse i § 3-8 utgjør dette helheten av kommunens plikter i kapittel 3.