§ 9-11. Rapportering, prøver og data fra mineralvirksomhet
- Departementet kan kreve at materiale og opplysninger er tilgjengelige i Norge og leveres uten betaling.
- Rettighetshaveren skal sende prøver av opptatte mineraler, og staten overtar eiendomsretten.
- Rapporter, data og opplysninger om uttak og salg skal leveres, med frister.
- Departementet kan gi forskrift om detaljene.
§ 9-11. Rapporteringskrav og datainnsamling mv
- rapporter fra undersøkelser så snart de foreligger, og senest tre måneder etter at undersøkelsene er avsluttet
- kopier av data, prøver og resultater og tolkningen av dem
- opplysninger om uttak av mineraler, og mengden som er tatt ut, og en beskrivelse av mineralgehalten
- opplysninger om videresalg av mineraler og salgsverdien.
Paragrafen sørger for at staten får tilgang til kunnskapen som mineralvirksomheten bygger opp. Første ledd gjelder materiale og opplysninger om planlegging og gjennomføring av virksomheten. Departementet kan kreve at det er tilgjengelig i Norge, og at det leveres uten betaling til departementet eller en mottaker departementet peker ut. Formatet bestemmer departementet, så langt det er rimelig. Kravet kan ramme både rettighetshaveren, operatøren og entreprenørene, også underentreprenørene.
Andre ledd gjelder fysiske prøver. Rettighetshaveren skal uten betaling sende inn prøver fra mineralene som hentes opp fra havbunnen. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak (en avgjørelse i en enkeltsak) kreve det samme for biologisk materiale. Staten blir eier av det som sendes inn.
Tredje ledd har en liste over hva rettighetshaveren skal levere uten betaling. Den nevner blant annet undersøkelsesrapporter, som skal sendes straks de er ferdige, og kopier av data, prøver og resultater. Listen går videre og omfatter også opplysninger om selve uttaket av mineraler og om videresalg. Fjerde ledd lar departementet utdype kravene i forskrift: hvilket materiale som skal være tilgjengelig, hva som kan kreves overlevert, og frister. Forskriften kan også si hvilke opplysninger offentlige myndigheter skal få både før og etter oppstart.
Paragrafen henger sammen med flere naboer. Paragraf 9-12 lar departementet fastsette taushetsplikt for dem som arbeider i forvaltningen og får vite om geologiske forhold gjennom materiale og opplysninger etter andre og tredje ledd i § 9-11, og bestemme hvor lenge plikten varer. Staten får altså data, men innholdet kan skjermes. Paragraf 9-13 sier at den alminnelige innsynsretten for parter i forvaltningssaker ikke gjelder i saker om søknad om utvinningstillatelse. Etter § 9-15 kan departementet gi forskrift om at rettighetshavere og forvaltningsorganer skal gi opplysninger om betalinger til eller fra staten, og slike opplysninger kan offentliggjøres.
Når kravene ikke følges, har departementet flere virkemidler. Brudd på bestemmelser i loven kan gi overtredelsesgebyr etter § 9-7, men fysiske personer kan bare ilegges gebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Følger ikke rettighetshaveren et pålegg om tiltak, kan departementet kreve midlertidig stans etter § 9-8. Etter § 9-9 kan tillatelsen endres eller tilbakekalles, blant annet hvis den er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger. Straffebestemmelsen i § 9-14 nevner ikke § 9-11 blant de paragrafene som er straffbelagt.
Eksempel: En rettighetshaver har avsluttet en undersøkelse av et område. Når mineraler senere tas opp fra havbunnen, må rettighetshaveren også sende prøver, og staten eier prøvene etter dette. Departementet kan peke ut hvem som skal motta materialet.