§ 9-12. Taushetsplikt om geologiske opplysninger og søknader

Havbunnsmineralloven·LOV-2019-03-22-7
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-12. Taushetsplikt

Departementet kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang til eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om geologiske forhold i materiale eller i opplysninger som nevnt i § 9-11 andre og tredje ledd, og fastsette varigheten av en slik taushetsplikt.
Departementet kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om at opplysninger av enhver art som meddeles myndighetene i forbindelse med en søknad om utvinningstillatelse skal være underlagt taushetsplikt og varigheten av slik taushetsplikt.
Forskrifter eller enkeltvedtak som blir gitt i medhold av denne paragrafen, skal ikke være til hinder for at departementet gir generelle uttalelser om virksomheten og mulighetene for å finne mineralforekomster, eller til bruk for utarbeidelse av oversiktskart eller for statistiske formål. Slike forskrifter eller enkeltvedtak skal heller ikke hindre utveksling av informasjon som forutsatt i enhetsregisterloven og lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret eller en annen lovpålagt utveksling av informasjon med offentlige organer.
Kilde: Lovdata — Havbunnsmineralloven § 9-12
Hva betyr dette?

Paragrafen gir departementet hjemmel til å pålegge taushetsplikt om geologisk informasjon fra virksomheten. Første ledd lar departementet, ved forskrift eller enkeltvedtak (avgjørelse i en konkret sak), pålegge alle som jobber for et forvaltningsorgan å holde tilbake det de får vite om geologien i materialet og opplysningene som er nevnt i § 9-11. Departementet kan også bestemme hvor lenge taushetsplikten skal vare. Henvisningen gjelder de innsendte prøvene (annet ledd) og rapportene, dataene og salgsopplysningene (tredje ledd) i § 9-11.

Annet ledd gjelder søknader. Departementet kan pålegge taushetsplikt for opplysninger av alle slag som en søker gir til myndighetene når den søker om utvinningstillatelse, og bestemme hvor lenge den skal gjelde.

Tredje ledd setter grenser. Taushetsreglene hindrer ikke departementet i å gi generelle uttalelser om virksomheten og om muligheten for å finne mineralforekomster, eller å bruke opplysningene til oversiktskart og statistikk. De stopper heller ikke informasjonsutveksling som er forutsatt i enhetsregisterloven og loven om Oppgaveregisteret, eller annen utveksling av informasjon med offentlige organer som er pålagt ved lov.

Paragrafen gir departementet en hjemmel, men taushetsplikten kommer først når det er gitt forskrift eller enkeltvedtak. Paragrafen henger sammen med § 9-11, som sier hva som skal leveres inn. Partens vanlige innsynsrett er satt til side i søknadssaker om utvinningstillatelse (§ 9-13). Opplysninger om betalinger til eller fra staten kan etter forskrift kreves gitt uten hinder av taushetsplikt og kan offentliggjøres (§ 9-15).

Eksempel: Et selskap har levert inn prøver og rapporter etter § 9-11. Departementet gir en forskrift som pålegger taushetsplikt om de geologiske funnene i materialet, med en bestemt varighet. En saksbehandler i forvaltningen som har sett materialet, må da holde funnene for seg selv. Departementet kan likevel lage oversiktskart og statistikk.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i havbunnsmineralloven →
Gratis vurdering av din sak