§ 9-1. Tilsyn med mineralvirksomheten

Paragrafen gjør departementet til tilsynsmyndighet (den som kontrollerer at reglene følges) for all mineralvirksomhet som omfattes av loven. Tilsynet gjelder både selve loven og regler og vedtak som bygger på den. Alle som driver slik virksomhet kan kontrolleres. Tilsynet kan dermed også rette seg mot andre deltakere enn rettighetshaveren. Etter § 9-3 har de også en egen plikt til å sørge for at loven følges.

Tilsynsmyndigheten har tre verktøy. For det første kan den gi pålegg (bindende krav om å gjøre eller unngå noe) som er nødvendige for å få reglene gjennomført. For det andre har den adgang til alle innretninger, også skip som brukes i mineralvirksomheten, for å føre tilsyn. Adgangen er ikke knyttet til bestemte tidspunkter. For det tredje kan regningen for tilsynet sendes til rettighetshaveren eller til den som kontrolleres.

Eksempel: Tilsynspersonell fra departementet kommer om bord på et skip som brukes i mineralvirksomheten for å kontrollere at kravene overholdes. Loven gir tilsynet adgang, også til skip. Regningen for kontrollen kan sendes til rettighetshaveren. Avdekker tilsynet avvik, kan departementet gi pålegg om å rette dem.

Departementet har flere virkemidler i tillegg til pålegg: tvangsmulkt (§ 9-6), overtredelsesgebyr (§ 9-7) og midlertidig stans hvis et pålegg om tiltak ikke følges (§ 9-8). Ved grove eller gjentatte overtredelser kan tillatelsen endres eller trekkes tilbake (§ 9-9). Selve plikten til å sørge for at reglene følges ligger hos rettighetshaveren og andre deltakere (§ 9-3). Forsikringsplikten står i § 9-2.