§ 4-1. Utlysing og tildeling av utvinningstillatelse

Havbunnsmineralloven·LOV-2019-03-22-7

Kort oppsummert

Kongen kan tildele utvinningstillatelse, som gir enerett til å undersøke og utvinne alle mineralforekomster i området.
Bare norske juridiske personer i Foretaksregisteret kan få tillatelse, med forbehold for internasjonale avtaler.
Området skal som hovedregel utlyses offentlig før tildeling.
Tillatelsen kan gjelde hele eller deler av området og få vilkår.

Lovteksten ordrett

§ 4-1. Utlysing og tildeling

Kongen kan på nærmere bestemte vilkår tildele utvinningstillatelser. En utvinningstillatelse gir rettighetshaveren enerett til undersøkelser etter og utvinning av alle mineralforekomster i området som er omfattet av tillatelsen.

Utvinningstillatelser kan bare tildeles juridiske personer som er stiftet i overensstemmelse med norsk lovgivning og er registrert i Foretaksregisteret, når ikke noe annet følger av internasjonale avtaler.

Før tildeling av en utvinningstillatelse finner sted, skal Kongen offentlig utlyse det området som det kan søkes om utvinningstillatelse for. I utlysningen skal det fremgå hvilke kriterier tildeling av utvinningstillatelse skal skje på grunnlag av, og hvilke frister og vilkår som gjelder. Kongen kan i særlige tilfeller tildele utvinningstillatelser uten utlysning. Områder som utlyses skal angis med geografiske koordinater. Koordinatene fastsettes i samsvar med petroleumsloven § 3-2.

Tillatelsen kan gis for hele eller deler av det omsøkte området. Kongen fastsetter de geografiske koordinatene for utvinningstillatelsen.

Kongen kan gi forskrift om eller fastsette i den enkelte tillatelsen hvilke vilkår som knyttes til en tillatelse, som omfanget av den arbeidsforpliktelsen som skal oppfylles, krav til teknologi, finansiell sikkerhetsstillelse, og påkrevde sikkerhetstiltak.

Kilde: Lovdata — Havbunnsmineralloven § 4-1

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hvordan tillatelser til å utvinne mineraler deles ut. Kongen kan tildele utvinningstillatelse på nærmere bestemte vilkår. Denne eneretten skiller den fra undersøkelsestillatelsen i § 3-2.

Hvem kan få tillatelse? Bare juridiske personer, altså selskaper og lignende, som er stiftet etter norsk rett og registrert i Foretaksregisteret. Internasjonale avtaler kan gi en annen løsning. En privatperson kan altså ikke få utvinningstillatelse.

Før tildeling skal Kongen kunngjøre området offentlig. Kunngjøringen skal si hvilke kriterier tildelingen bygger på og hvilke frister og betingelser som gjelder. I særlige tilfeller kan Kongen tildele uten utlysning. Områdene angis med geografiske koordinater, og loven viser til petroleumsloven § 3-2 for hvordan de fastsettes. Den paragrafen deler sjøområdet inn i blokker på 15 breddeminutter og 20 lengdeminutter, med mindre landområder, grenser mot andre stater eller andre forhold tilsier noe annet.

Kongen kan gi tillatelse for hele området det er søkt om, eller for en del av det, og fastsetter selv koordinatene. Kongen kan videre gi forskrift eller sette vilkår i hver enkelt tillatelse, for eksempel om arbeidsforpliktelse og finansiell sikkerhet.

Videre saksgang står i nabobestemmelsene. Søknaden er regulert i § 4-2, og arbeidsprogrammet i § 4-3. Når rettighetshaveren beslutter å utvinne, må en plan for utvinning godkjennes etter § 4-4. Tillatelsen kan gis for inntil ti år, jf. § 4-5, og § 4-6 gjelder tilbakelevering av områder. § 4-7 åpner for særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger når retten ikke følger av en godkjent plan. Reglene i § 4-8 og § 4-9 sier hva andre kan gjøre i området. § 3-2 og § 5-2 viser tilbake til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i havbunnsmineralloven →