§ 3-2. Undersøkelsestillatelse gir ikke enerett eller fortrinnsrett

Paragrafen sier hva en undersøkelsestillatelse ikke gir. Den som har fått tillatelse, får ikke enerett til å undersøke i området. Tillatelsen gir heller ikke forrang når utvinningstillatelse senere deles ut. Departementet kan derfor gi utvinningstillatelse til andre i samme område.

Tillatelsen stenger heller ikke for andre aktiviteter under andre lover. Andre kan få rett til å lete etter og utvinne petroleum etter petroleumsloven. Det samme gjelder aktivitet etter havenergilova. Loven nevner også flere andre regelverk, blant annet om havressurser og naturmangfold.

Fjerde ledd gjelder motsatt vei. Der noen allerede har utvinningstillatelse etter § 4-1, kan det som hovedregel ikke gis undersøkelsestillatelse. Utvinningstillatelsen gir nemlig enerett til undersøkelser og utvinning av alle mineralforekomster i området. Det er likevel et unntak: Søknaden må gjelde andre mineraler enn dem som utvinnes nå eller er planlagt utvunnet etter en godkjent plan for utvinning (§ 4-4), og innehaveren av utvinningstillatelsen må samtykke. En plan for utvinning må rettighetshaveren legge frem for departementet til godkjenning når det er besluttet å utvinne en forekomst.

Femte ledd viser til § 4-8. Etter den bestemmelsen kan ikke innehaveren av en utvinningstillatelse motsette seg at andre legger rørledninger, kabler eller andre innretninger i området, så lenge de ikke gir urimelig ulempe og ikke ligger innenfor sikkerhetssonen departementet har fastsatt. Det samme gjelder nødvendige trasé- og grunnundersøkelser. Etter § 3-2 gjelder dette tilsvarende for innretninger andre vil plassere i et område med undersøkelsestillatelse.

Paragrafen henger tett sammen med § 3-1 om søknad og tildeling, der tillatelsen kan gjelde for en del av området, og med § 3-3 om melding før aktivitet. Tillatelsen er en adgang til å undersøke, ikke en rett som stenger andre ute.