§ 84. Anmodning om tiltak mot miljøskade

§ 84 gir enhver - altså både enkeltpersoner og organisasjoner - rett til å be forurensningsmyndigheten gripe inn med tiltak etter § 7 mot forurensning. Andre ledd skjerper dette til en plikt for myndigheten: den må vurdere en anmodning som kommer fra en fysisk eller juridisk person som er berørt, eller venter å bli berørt, av en betydelig miljøskade, eller som ellers har tilstrekkelig interesse i saken. Anmodningen må underbygges med opplysninger som gjør det sannsynlig at forurensningen har ført til, eller kan føre til, en betydelig skade på miljøet, enten det gjelder vann eller landområder - det er altså ikke nok bare å hevde at noe er skadelig. Tredje ledd slår fast at myndighetens avgjørelse på en slik anmodning alltid er et enkeltvedtak, selv om svaret blir at det ikke gis noe pålegg. Det betyr at avgjørelsen kan påklages og må følge forvaltningslovens regler om vedtak.

I praksis fungerer bestemmelsen som en sikkerhetsventil for de som ikke selv har myndighet til å gripe inn mot forurensning, men som opplever eller er bekymret for skade på miljøet. Ved å bruke § 84 kan naboer, organisasjoner eller andre med tilstrekkelig interesse tvinge myndigheten til å ta stilling til om et pålegg etter § 7 bør gis, i stedet for at saken blir liggende ubehandlet.

§ 84 er en av de administrative reglene i kapittel 11, og hører sammen med § 81 som lister opp hvem forurensningsmyndighetene er, § 82 om kommunens og fylkeskommunens myndighet, § 83 om delegasjon av slik myndighet, og § 85 om forholdet til forvaltningsloven. At avgjørelsen etter tredje ledd regnes som enkeltvedtak, henger sammen med at forvaltningsloven etter § 85 gjelder for saksbehandlingen, med de særreglene forurensningsloven selv oppstiller.