§ 81. Hvem er forurensningsmyndighetene?

§ 81 lister opp hvem forurensningsmyndighetene er på de forskjellige forvaltningsnivåene. På riksnivå er det Kongen, departementet og Miljødirektoratet, på fylkesnivå er det fylkeskommunen og statsforvalteren eller den departementet bestemmer, og på kommunalt nivå er det kommunen selv. Kongen bestemmer i praksis hvilken av disse myndighetene som kan treffe vedtak etter loven i den enkelte saken, mens kommunens og fylkeskommunens myndighet er regulert særskilt i § 82. Departementet kan også bestemme at andre enn de vanlige forurensningsmyndighetene, også private aktører, skal kunne treffe vedtak etter loven. Til sist pålegger Kongen de øvrige forurensningsmyndighetene å utføre oppgaver etter loven, mens kommunens og fylkeskommunens oppgaver også her følger av § 82.

Fordelingen av myndighet i § 81 utfylles av § 82, som gir Kongen adgang til å bestemme i forskrift at kommunen skal ha myndighet på bestemte områder, som avløp, avfall, akutt forurensning, lokal luftkvalitet, støy, forurenset grunn, landbruk og lokale klimagassutslipp. Etter forespørsel fra kommunen kan Miljødirektoratet i enkeltsaker også bestemme at slik kommunal myndighet i stedet skal utøves av direktoratet selv eller av statsforvalteren. Når myndighet er lagt til kommunen eller fylkeskommunen, gjelder kommunelovens regler for hvor langt denne myndigheten kan delegeres videre, se § 83. Utover selve myndighetsfordelingen gir § 84 enhver rett til å anmode forurensningsmyndigheten om å gripe inn mot betydelige miljøskader eller overhengende fare for slike, mens § 85 slår fast at forvaltningsloven gjelder for forurensningsmyndighetenes saksbehandling, med de særlige unntakene loven selv fastsetter.