§ 76. Krav om dekning av utgifter til tiltak

Forurensningsloven·LOV-1981-03-13-6
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 76. Betaling av utgifter for tiltak mot forurensninger og avfallsproblemer

Det offentliges utgifter, skade eller tap etter § 74 kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen eller avfallsproblemene. Det samme gjelder det offentliges utgifter til vederlag etter § 75. Dersom han ikke kan betale, eller det er ukjent hvem som er ansvarlig, kan utgiftene også kreves dekket av skadelidte eller den hvis interesser er ivaretatt ved tiltakene.
Det kan beregnes renter av krav etter første ledd første og andre punktum i samsvar med forsinkelsesrenteloven. Det kan også beregnes renter fra utgiftene påløper og frem til forsinkelsesrenten begynner å løpe (avsavnsrente). Ved beregning av avsavnsrente etter andre punktum skal pengemarkedsrenten tillagt fire prosentpoeng benyttes som rentesats.
Har den ansvarlige ikke innen rimelig tid truffet tiltak som han er pliktig til, eller hvis det haster med å treffe tiltakene, kan den som har iverksatt tiltak for å verne sin eiendom eller avbøte skader på denne, kreve utgiftene dekket av den ansvarlige for så vidt som de er gjennomført med rimelig aktsomhet.
Vedkommende forvaltningsorgan kan helt eller delvis frafalle sitt krav på dekning etter første ledd dersom det ellers vil komme til fortrengsel for andre skadelidte eller det vil virke urimelig å fremme kravet.
Om lemping av ansvar etter første, annet og tredje ledd gjelder skadeerstatningsloven § 5-2 tilsvarende.
Krav etter paragrafen her foreldes 5 år etter den dag da tiltakene ble gjennomført. Dersom den ansvarlige ikke var kjent da tiltakene ble gjennomført, foreldes kravet 5 år etter den dagen da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om den ansvarlige. Har forurensningsmyndigheten truffet vedtak om krav på refusjon, løper fristen fra tidspunktet da endelig vedtak ble truffet. Kravet foreldes likevel senest 30 år etter at tiltakene ble gjennomført. For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven så langt de passer.
Kilde: Lovdata — Forurensningsloven § 76
Hva betyr dette?

§ 76 sier hvem som til slutt må bære kostnaden når det offentlige har grepet inn mot forurensning. Har myndigheten hatt utgifter, skade eller tap ved selv å gjennomføre tiltak etter § 74, eller ved å betale vederlag etter § 75, kan dette kreves tilbake fra den ansvarlige for forurensningen. Er den ansvarlige ute av stand til å betale, eller vet man ikke hvem det er, kan kravet i stedet rettes mot den skadelidte selv, eller mot den hvis interesser tiltakene har tjent.

På kravet kan det legges renter etter forsinkelsesrenteloven, og i tillegg en egen avsavnsrente for tiden før forsinkelsesrenten starter å løpe - satsen er da pengemarkedsrenten pluss fire prosentpoeng. Har den ansvarlige latt være å handle innen rimelig tid, eller haster det, kan også en privatperson som selv har satt i verk tiltak for å verne sin egen eiendom, kreve utgiftene dekket av den ansvarlige, så langt tiltakene har vært gjennomført med rimelig aktsomhet.

Forvaltningsorganet som fremmer kravet, kan likevel helt eller delvis avstå fra å kreve inn beløpet, dersom det ville gå ut over andre skadelidte eller virke urimelig. Ansvaret kan også lempes etter de samme reglene som gjelder ellers i skadeerstatningsloven. Kravet foreldes som hovedregel fem år etter at tiltakene ble gjennomført, men fristen kan forskyves hvis den ansvarlige ikke var kjent på det tidspunktet, eller det er truffet vedtak om refusjon - kravet foreldes likevel aldri senere enn tretti år etter tiltakene.

Bestemmelsen er den naturlige oppfølgeren til myndighetens egen gjennomføring av tiltak etter § 74 og til vederlagsreglene i § 75, og henger sammen med tvangsmulkten i § 73. § 77 begrenser videre adgangen til å kreve utgifter dekket når tiltak ikke er gjennomført.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i forurensningsloven →
Gratis vurdering av din sak