§ 73. Tvangsmulkt for brudd på forurensningsloven
- Tvangsmulkt er et pengebeløp til staten som skal presse frem at loven eller vedtak etter den blir fulgt.
- Mulkten kan løpe fra fristoverskridelse, fastsettes på forhånd, og gis som løpende beløp eller engangsbeløp.
- Mulkten rettes normalt mot den ansvarlige personen, eller mot virksomheten selv hvis bruddet skjedde der.
- Et vedtak om tvangsmulkt kan inndrives direkte som tvangsgrunnlag for utlegg, uten ny domsbehandling.
§ 73. Tvangsmulkt ved forhold i strid med loven
§ 73 gir forurensningsmyndigheten et pressmiddel for å få gjennomført loven og vedtak fattet med hjemmel i den: tvangsmulkt, det vil si et pengebeløp som tilfaller staten. Mulkten kan fastsettes når myndigheten oppdager at noe er i strid med loven, og den begynner å løpe hvis den ansvarlige ikke retter forholdet innen den fristen som er satt. Myndigheten kan også fastsette mulkten på forhånd, slik at den er klar til å tikke fra det øyeblikket en eventuell overtredelse starter. Mulkten kan utformes som en løpende sum så lenge det ulovlige forholdet varer, eller som et engangsbeløp for hver overtredelse.
Hvem som må betale, avhenger av hvem forholdet knytter seg til. Er det en person som selv har brutt loven, er det denne som får mulkten. Skjer bruddet derimot i regi av et selskap, en stiftelse eller en offentlig virksomhet som en kommune, er det normalt virksomheten selv - ikke den enkelte ansatte - som må betale. Har bruddet derimot skjedd innenfor en beredskapsorganisasjon som medlemmer av flere selskaper har gått sammen om å opprette, kan mulkten i stedet rettes mot de deltakende selskapene enkeltvis.
Et vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at staten kan gå rett til namsmyndighetene for å få inndrevet beløpet, uten å måtte gå via en egen domstolsbehandling først.
Tvangsmulkten er ett av flere virkemidler i kapittel 9 om gjennomføring av loven. Etterkommes ikke pålegg, kan myndigheten i tillegg sørge for å gjennomføre tiltakene selv, bruke andres eiendom mot vederlag, og senere kreve utgiftene dekket av den ansvarlige, med en viss begrensning i adgangen til å kreve dekning før tiltak er gjennomført. Plikten til å samarbeide om beredskap, som ligger i bakgrunnen for reglene om beredskapsorganisasjoner, følger av bestemmelsen om samarbeid om privat beredskap.