§ 10. Forurensningsloven og granneloven

§ 10 klargjør hvordan forurensningsloven forholder seg til granneloven når det gjelder forurensning. Har en virksomhet fått tillatelse etter § 11, eller er forurensningen tillatt etter en forskrift som fastsetter at grannelovens regler om varsel og granneskjønn ikke skal brukes, kan naboene ikke kreve disse prosedyrene fulgt. En forurensning som på denne måten er lovlig, kan heller ikke stanses eller endres med henvisning til grannelovens regel om det. Men det at forurensningen er lovlig etter denne loven, fritar ikke den ansvarlige fra å betale erstatning eller vederlag som ellers følger av granneloven - den som blir forurenset kan altså fortsatt ha rett på økonomisk oppgjør. For andre skader og ulemper enn forurensning gjelder granneloven uinnskrenket.

I praksis betyr dette at en nabo til en virksomhet med gyldig utslippstillatelse ikke kan bruke grannelovens ordinære varslings- og skjønnsprosess for å stanse forurensningen - loven her går foran på dette punktet. Det gir virksomheten en viss forutsigbarhet: har den tillatelse, kan den ikke plutselig bli møtt med krav om retting etter granneloven. Samtidig beholder naboen muligheten til å søke erstatning dersom forurensningen faktisk fører til skade eller ulempe, siden tillatelsen bare regulerer lovligheten av selve forurensningen, ikke det økonomiske ansvaret som kan følge av den.

§ 10 må ses i sammenheng med reglene om selve forurensningsplikten. § 6 definerer hva som regnes som forurensning, mens § 7 fastsetter hovedregelen: ingen kan forurense uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter § 11. § 8 unntar vanlig forurensning fra blant annet jordbruk og boliger fra denne plikten, og § 9 gir forurensningsmyndigheten hjemmel til å fastsette forskrifter med grenseverdier og driftskrav - de samme forskriftene som § 10 selv viser til. Etter § 9 kan slike forskrifter blant annet sette grenseverdier for utslipp og bestemme hvordan anlegg skal være innrettet, og forskriftene kan tre i stedet for en individuell tillatelse etter § 11. § 11 selv gir forurensningsmyndigheten kompetanse til å gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning, og det er nettopp en slik tillatelse som utløser unntaket fra grannelovens regler i § 10. Også § 29 om krav til avfallsanlegg og § 86 om forholdet til eldre virksomheter viser tilbake til denne paragrafen.