Må jeg oppgi psykiske plager i egenerklæringen?
Ja, du bør svare riktig også om psykiske plager i egenerklæringen. Forsvarsloven § 8 pålegger deg å gi Forsvaret opplysninger som har betydning for verneplikten, og helse er en slik opplysning. Å gi uriktige eller ufullstendige svar kan straffes etter § 84, med bot i de fleste tilfeller og fengsel inntil 2 år hvis du gjør det med hensikt for å slippe unna. Å oppgi en psykisk plage betyr ikke automatisk at du blir kjent uskikket til tjeneste.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Plikten til å svare om psykiske plager i egenerklæringen
Forsvarsloven § 8 første ledd sier at de som kan bli kalt inn til tjeneste, «på oppfordring» skal gi Forsvaret opplysninger som har betydning for verneplikten. Plikten gjelder fra det året du fyller 17. Opplysningene skal dokumenteres hvis Forsvaret krever det.
Loven nevner ikke selve skjemaet som egenerklæring, og den lister ikke opp hvilke spørsmål det skal inneholde. Det er Forsvaret som velger hvordan opplysningene hentes inn. Men helsen din er en av de tingene som avgjør om du er skikket til tjeneste, og da er den også noe du kan bli bedt om å opplyse om. Psykisk helse er en del av helsen.
Hva Forsvaret gjør med svarene
På sesjon bestemmer Forsvaret hvem som er skikket til tjeneste (§ 9). Etter § 10 skal vurderingen bygge på innhentede opplysninger, vedtak om helsetilstand, andre prøver og samtaler. De som er innkalt, plikter å la seg undersøke av lege.
Loven har altså ikke en liste over diagnoser som utelukker. Kriteriene for helsevurderingen hører under forskrifter som departementet kan gi, og dem har jeg ikke gått gjennom her. Det du kan lese ut av loven, er at det er en helhetsvurdering, og at Forsvaret skal informere deg om resultatet.
Å oppgi at du har eller har hatt psykiske plager, betyr derfor ikke at du blir kjent uskikket. Noen blir fritatt, andre ikke. Det kommer an på hva plagene innebærer for en tjeneste i Forsvaret.
Hva Forsvaret kan hente inn uten at du sier det selv
Forsvarsloven § 58 gir Forsvaret rett til å innhente personopplysninger som er nødvendige for å avgjøre hvem som er skikket til tjeneste. Det kan gjøres fra offentlige og private registre fra det året du fyller 17. Offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner skal på forespørsel fra Forsvaret gi opplysninger uten hinder av lovpålagt taushetsplikt.
Det betyr at Forsvaret har en lovhjemmel til å spørre også andre enn deg. Hva som i praksis hentes inn, og når, står ikke i loven, og jeg skal ikke gjette på det. Poenget er at et svar du holder tilbake, ikke nødvendigvis forblir ukjent.
Hva som kan skje hvis du svarer feil
Forsvarsloven § 84 har flere nivåer. Den som forsettlig eller uaktsomt bryter opplysningsplikten etter § 8, kan straffes med bot. Det gjelder også om du ikke svarer, og om du svarer slurvete.
Den som med hensikt unndrar seg tjeneste i Forsvaret ved å bryte opplysningsplikten, kan straffes med fengsel inntil 2 år. Det samme gjelder den som gjør tjeneste på grunnlag av opplysninger han vet er uriktige eller ufullstendige. Det siste kan ramme en som skjuler en tilstand for å komme gjennom sesjonen, og senere gjør tjeneste.
Etter lovens oppbygging er bot det vanlige. Fengsel er forbeholdt dem som med hensikt prøver å slippe unna, eller som gjør tjeneste på opplysninger de vet er uriktige.
Mateusz
Mateusz er 18 år og har hatt angst som tenåring. Han har gått til samtaler hos psykolog i to år og har ikke hatt behov for behandling det siste året. Han lurer på om han kan hoppe over spørsmålet i skjemaet.
Det bør han ikke. Spørsmålet kommer fra Forsvarets plikt til å vurdere om han er skikket, og § 8 gir ham en plikt til å svare riktig. Hvis han svarer ærlig, vil Forsvaret kunne vurdere forløpet hans på sesjon. Det er fullt mulig at de kommer til at han er skikket.
Skriver han «nei» for å unngå følgespørsmål, har han gitt en uriktig opplysning. Oppdages det, kan han få bot etter § 84. Har han gjort det med hensikt for å slippe unna, kan det bli fengsel inntil 2 år. Kommer det ut først etter at han har begynt i tjeneste, kan det regnes som tjeneste på uriktige opplysninger.
Slik svarer du på spørsmålene om psykisk helse
Svar ærlig og så presist som mulig. Hvis du er i tvil om noe er «psykisk plage» i skjemaets forstand, oppgi det og forklar kort. Har du dokumentasjon fra behandler, kan Forsvaret kreve at opplysningene dokumenteres etter § 8 første ledd.
Er du redd for at plagene skal bli brukt mot deg, kan du bruke sesjonen til å forklare. Loven sier at Forsvaret skal informere de som blir vurdert om resultatet (§ 10 tredje ledd). Du kan også søke om utsatt fremmøte til sesjon hvis det foreligger vektige velferdsgrunner (§ 9).
Kort oppsummert
- Du har plikt til å gi opplysninger som har betydning for verneplikten, og helse er en slik opplysning (forsvarsloven § 8).
- Skjemaet egenerklæring er ikke nevnt i loven, men det er Forsvarets måte å innhente opplysningene på.
- Uriktige eller ufullstendige svar kan gi bot, og fengsel inntil 2 år ved hensikt (§ 84).
- Å oppgi psykiske plager i egenerklæringen betyr ikke at du blir kjent uskikket. Forsvaret vurderer helheten på sesjon.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.